Fellesforbundet frykter mer sosial dumping når arbeidere fra Øst-Europa nå kan arbeide uten tillatelse og uten krav til minstelønn i Norge.
De jobber på spreng for å få på plass nye regler som gir arbeiderne bedre rettigheter. Inntil det skjer kan man betale arbeiderne det man får dem til å jobbe for.
- Ingen nedre grense
- I dag finnes det ingen nedre grense for fastsettelse av lønn i Norge, sier sekretær i Fellesforbundets forhandlingsavdeling Arvid Eikeland.
Han jobber i disse dager hardt for å tette det de ser på som et hull i regelverket for å sikre arbeidere i Norge minstelønn og gode vilkår.
I 2004 var man redd for at utenlandsk arbeidskraft skulle utkonkurrere norsk arbeidskraft fordi den var mye billigere.
Derfor laget man de såkalte overgangsreglene som sikret arbeidere fra blant annet Polen, Litauen og Slovenia en minstelønn og tydelige kontrakter om hvor lenge man skulle jobbe. Og man måtte ha oppholdstillatelse.
- Vi er bekymret i forhold til de avsløringene og observasjonene vi gjorde når overgangsordningen gjaldt. Det betyr at vi i den perioden, til tross for overgangsordninger, registrerte mange tilfeller av sosial dumping i landbruket, sier han.
Les:
Les også:
- Streng selvjustis
En av de virkelige store jordbærprodusentene, Marius Egge i Lier, sysselsetter 200 polske arbeidere nå når sesongen er i gang.
Han er klar over at de såkalte overgangsreglene ikke lenger gjelder og at han kan lønne de som plukker jordbær mindre enn i fjor. Men bransjen er i ferd med å få en streng selvjustis, sier han.
- For det første så skal jo de som kommer til Norge ha en anstendig lønn. For det andre vet vi at visst det blir mye tukkel med lønninger og mye bråk rundt det kan det bli tvungen lønnsnemnd. For det tredje sier våre kunder at: "Betaler dere ikke det dere skal så får dere ikke levere varer til oss", sier Egge.
Skal se på saken
En nemnd hvor blant annet NHO og LO er med skal se på om man bør få nye regler for minstelønn. Hullet som nå finnes i lovverket gjør arbeidskraften fra Øst-Europa billigere enn noen gang.
- Jeg håper at næringslivet kan få lov til å ordne opp i dette selv, uten at vi får flere lover og pålegg enn det vi har i dag, sier jordbærprodusent Marius Egge.
Eikeland i Fellesforbundet er uenig.
- Vi må bare innse av erfaring at næringslivet, slik vi ser det på nåværende tidspunkt, ikke vil kunne ta seg av dette selv, sier han.
