To uker er satt av i Erstatningsnemnda for voldsofre til å behandle oppreisningsspørsmålet i 14 pilotsaker knyttet til terrorangrepene 22. juli.
Disse skal igjen danne norm for alle de andre fornærmede-sakene i terrorsaken. Det er ventet at mellom 2.000 og 3.000 personer kan komme til å søke oppreisning etter terrorangrepene.
Bistandsadvokatene var svært skuffet da Kontoret for voldsoffererstatning behandlet oppreisningsbeløpene i pilotsakene på forsommeren.
– Kontoret har ikke tatt hensyn til sakens helt spesielle karakter, mener bistandsadvokat Christian Lundin.
Alle gruppene fikk tilkjent langt mindre i oppreisning enn det bistandsadvokatene ba om, og alle sakene ble klaget videre til Erstatningsnemnda.
Kan bli rettssak
– Vi mener Kontoret for voldsoffererstatning har sett altfor tradisjonelt på dette og ikke lagt tilstrekkelig vekt på denne sakens helt spesielle karakter. Dette er en sak som mangler ethvert sidestykke, sier advokat Christian Lundin til NTB.
Lundin er ansvarlig bistandsadvokat for erstatningsdelen av 22. juli-oppgjøret. Han varslet forrige uke at bistandsadvokatene er beredt til å ta sakene inn for en domstol dersom nemnda ikke øker beløpene.
En lovendring i straffeprosessloven i vår, gjort i tilknytning til 22. juli-sakene, gjør at voldsofre nå kan domstolsprøve både vedtaket og selve oppreisningsbeløpet. Tidligere var det kun selve vedtaket som kunne prøves.
Statistikk fra Erstatningsnemnda viser at i underkant av en firedel av klagesakene nemnda har mottatt de siste fire årene, er blitt omgjort.
Stort sprik
De 14 sakene er plukket ut fordi de viser bredden blant ulike berørte etter angrepene. Disse innbefatter blant annet etterlatte, overlevende med store fysiske skader fra henholdsvis Utøya og regjeringskvartalet, overlevende uten fysiske skader, båthjelpere og AUF-leirdeltakere på landsiden.
Spriket mellom bistandsadvokatens krav og beløpene som ble innvilget fra Kontoret for voldsoffererstatning i juni, er stort. Mens det for etterlatte ble krevd 500.000 kroner, ble det kun tilkjent 200.000 kroner. For de frivillige båthjelperne i Tyrifjorden krevde bistandsadvokatene 300.000 kroner, mens det ble tilkjent 75.000 kroner. Bistandsadvokatene krevde 100.000 i oppreisning til leirdeltakere som befant seg på landsiden under Utøya-angrepet, men Kontoret for voldsoffererstatning avslo dette kravet.
Behandlingen i nemnda skal være en såkalt muntlig forhandling, der de fornærmende får rett til å legge fram sin situasjon for nemndas tre medlemmer.
Rekordutbetalinger
Behandlingen av oppreisningsbeløpet de kommende to ukene er bare første del av det som vil bli en årelang og omfattende behandling av ulike voldsofferkrav knyttet til 22. juli.
Mange av de rammede vil også ha krav på menerstatning for ulike fysiske og psykiske skader, samt kompensasjon for tap av fremtidige arbeidsinntekter. Mange av de hardt skadde var unge mennesker som kan komme i den situasjonen at de må kompenseres for et helt arbeidsliv.
Stortinget vedtok i vår å øke maksbeløpet i voldsoffererstatningen fra 40G til 60G, for at denne gruppen ikke skulle komme urimelig uheldig ut. Det betyr at de aller hardest rammede kan få utbetalt så mye som 4,93 millioner kroner i samlet voldsoffererstatning.
– Flere av 22. juli-ofrene har antakelig et så stort tap at de vil nå dette taket, mener Lundin.