–Det siste året har jeg gjort ting, som ei søster aldri burde behøvd å gjøre. Som å holde i handa til min døde bror, holde tale i begravelsa hans. Eller grått meg selv i søvn, fordi jeg vet at jeg aldri får den klemmen som jeg av og til drømmer at han gir meg.
Søster Oda Okkenhaug sine ord, over Emil Okkenhaug sitt minne, var sterke. For hun selv som sa dem. Men ikke minst for alle som var møtt opp ved sjøkanten nær Levanger sentrum i dag.
Levanger kommune har reist Nico Widerberg sitt monument over de som gikk bort 22. juli, nær Trønderhallen. Fordi Emil Okkenhaug var glad i idrett, og en aktiv gutt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Some die young
Emil Okkenhaug var eldst i en søskenflokk på tre. I dag sto hans to yngre søsken alene sammen med foreldrene. Ved siden av minnemonumentet.
Det var ingen tvil om at det er en høyt elsket bror som er borte. Og det ble en gripende høytid for alle fremmøtte da lillesøster Maria gikk noen skritt frem og sang utdrag av Lalehs "Some die young".
Også familie til omkomne Lene Maria Bergum fra Namsos var tilstede under sermonien i dag.
Det meningsløse
Levanger kommune er en av 56 kommuner i landet som får reist en minnestein av kunstneren Widerberg, som en gave fra en anonym giver til de kommunene som mistet noen 22. juli 2011.
Det var flere fra Levanger som var på Utøya 22. juli, men Emil var den eneste som ikke kom hjem.
– Det går mange tanker gjennom deg når du får barn. Du tenker på framtida til barnet ditt. Hvordan vil den bli? Det fins ingen ting som kunne forberedt oss på den framtida som ventet Emil. Den virkeligheten ble hinsides vår fantasi, sa mor til Emil Okkenhaug, Ann Mari Okkenhaug.
Hun fortalte at det går an å finne trøst i blant annet ord som «gråt ikke over at jeg er borte - vær glad over at jeg var til». Men den følelsen som allikevel er den sterkeste, er det meningsløse i at han er borte.
– Vi betalte en alt for høy pris, sa hun under sermonien i dag.
Minnested for mange
Minnemonumentet i Levanger er plassert et sted hvor mange ferdes. Ordfører Robert Svarva innledet med å si at det var godt å se at så mange kom til avdukingen, og at det er så mange som bryr seg.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ved kunstverket er det plassert benker slik at en kan se utover fjorden.
– Minnesmerket er nå avduket. Vi ønsker det skal bli en plass for ettertenksomhet, refleksjon, men ikke minst en plass for framtidstro og positivitet, sa Svarva.
Ordføreren la også ned en krans. For Emil Okkenhaug, men også for de andre som ble rammet 22. juli. Både omkomne, skadde og deres pårørende. Han la spesielt vekt på en setning som var skrevet på den ene sløyfen på kransen:
– Kjærlighet og samhold gjør oss sterke.