Falstad skal forske på angiveri

Ved Senter for menneskerettigheter på Falstad ved Levanger skal de nå begynne å forske på angiverne fra krigen. Hvem var de? Hvorfor og hvordan de ble angivere? Hvem ble rammet?

Les også: Unike bilder tatt av fangene i SS-leiren Falstad

Les også: 70 henrettede fra Falstadskogen er ikke funnet

Rinnanbanden

Når vi snakker om angiveri tenker man ofte på Henry Rinnan. Under rettsaken mot medlemmene i Rinnanbanden sa statsadvokat John Lyng følgende i sin prosedyre:

«Tiltalte nummer én sier han har æren for å ha utviklet dette system (med angiveri). Det tør naturligvis trekkes noget i tvil. Systemet er like gammelt som den menneskelige løgn og menneskelig bedrageri.»

Men angivervirksomheten i Norge under 2. verdenskrig var ikke begrenset til Rinnanbanden.

Utstilling

Av de vel 5.000 personene som ble etterforsket for angiveri, ble 4.000 dømt.

Med utstillingen ”Fienden blant oss” og et seminar om angivervirksomheten setter Falstadsenteret i Levanger i gang et forskningsprosjekt om temaet, forteller konservator Ingeborg Hjort.

– Denne utstillingen er først for å brette ut temaet og legge fram det vi har funnet så langt.

Gjennom historiske dokumenter, gjenstander og intervjuer gir utstillingen «fienden blant oss» nyansert kunnskap om et følsomt og vanskelig emne. Ved å fokusere på vilkår, forutsetninger og konsekvenser av angiveriet søker utstillingen å fremme refleksjon omkring angiveriets etiske og sosiale aspekter.

Skambelagt

I forbindelse med utstillingen arrangerer Falstadsenteret også et seminar om angiveriet under krigen.

– Hvorfor eksisterer det lite eller ingen forskning på dette område?

– Det har vært forbundet med mye skam, og så handler det mye om personvern. Hvor mye kan vi egentlig formidle ut? sier Ingeborg Hjort.

Uklar juss

Ved Falstadsenteret har de gått gjennom mange av sakene i Landsvikarkivet for å se om de finner noen fellestrekk ved sakene. De er der.

– I veldig mange av sakene i Landsvikarkivet ser vi at det står ord på mot ord. Det er veldig uklart hva som egentlig har foregått, sier Hjort.

– Et angiveri er noe det knyttes mye følelser til. Disse sakene preges ikke av harde fakta, men enkeltpersoners opplevelser.

Angitt av kona

Angivere var representert i alle samfunnsgrupper og i begge kjønn. Eksemplene på angivervirksomhet på utstillingen er mange og onde forteller Ingeborg Hjort.

– En av landsviksakene er fra Vollan fengsel. Der hadde en av fangene fortalt til sine medfanger at han ville heller ta livet av seg enn å havne i fengsel under tortur av Gestapo over lang tid.

– Noen dager etterpå hengte han seg på cella. På veggen på cella hadde han skrevet: «Min kone anga meg. »