- Jag ser dom. Innan jag begynner, ser jag hela teppet. Hannah Ryggen hadde skjelettet til billedteppene sine klart i hodet før hun gikk i gang og vevde sine politiske synspunkt.
På Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum henger 60 tekstilverk av Hannah Ryggen (1894- 1970) og Elisabeth Haarr (63).
- Vi har satt det sammen på en ny måte hvor en ser at tekstilkunst kan være en sterk politisk uttrykksform, sier museumsdirektør Jan-Lauritz Opstad.
Politisk skandale
Hannah Ryggen var en av de mest markante kunstnere i Norge i det 20. århundre. Hun tok klart standpunkt mot undertrykkelsen av minoriteter og annerledes tenkende i mellomkrigstidas diktaturer. På utstillinga henger for eksempel ”Etiopia”, utstilt under
Verdensutstillingen i Paris i 1937. Teppet forårsaket nesten brudd i de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Italia.
- På teppet ser vi at en av de innfødte stikker et spyd gjennom
hodet på Mussolini og blodet renner. Hele konflikten endte med at det ble hengt et hvitt laken over hodet til Mussolini og slik reddet det de politiske forbindelsene mellom Norge og Italia, forteller Opstad.
Kamp for aksept
Elisabeth Haarr har lenge vært en av Norges viktigste billedvevere og startet å veve omtrent da Hannah Ryggen døde. Hun har et sterk politisk engasjement og er spesielt opptatt av kvinnekamp i ulike kulturer. – Det er en ære å bli stilt ut sammen med Hannah, sier Elisabeth Haarr. - Hun kjempet en lang kamp for å bli akseptert på linje med andre kunstnere og ble den første tekstilkunstneren på Høstutstillingen.
Å bedrive kunst med garn og vev, har ikke vært like lett siden
heller. Haarr forteller om heftige meningsutvekslinger i Kunstnernes Hus i forkant av jurymøter for Høstutstillingene. Sterke mannlige malere mente at: - Vi kan da ikke ha disse gardinene her inn på Høstutstillingen!
Hannah Ryggen ble født i Malmø, men flyttet til Ørlandet i 1923 etter å ha møtt maleren Hans Ryggen på en stipendreise til Dresden året før. Hun fikk Statens kunstnerlønn fra 1962, hun ble slått til ridder, og hun ble Århundrets Ørlending i 2005.
