I løpet av de nærmeste dagene skal Helsedirektoratet avgjøre om pasienter med føflekkreft og prostatakreft med spredning skal få tilgang til de to nye livsforlengende medikamentene Ipilimumad og Abirateron.
Direktoratet har brukt lengre tid enn varslet på å avgjøre saken, som blant annet handler om store kostnader for helsevesenet.
Datteren bak underskriftskampanje
Og ventetida har vært lang for Kjell Haugnes (51) fra Trondheim, som fikk konstatert føflekkkreft med spredning i fjor sommer. Hver dag som går før direktoratet bestemmer seg er viktig for ham.
– Hvis jeg blir dårligere er prognosen dårligere for at medisinen virker, og jeg kan risikere å ikke få behandlingen i det hele tatt, sier han.
Haugnes har fortalt historien sin på Facebook i håp om at den vil bli lest av politikere.
– Jeg ventet lenge med å gå ut offentlig av hensyn til min 14-årige datter. Men nå har hun selv tatt initiativ til både underskriftskampanje og demonstrasjoner for å få fortgang i saken, sier en rørt pappa.
– Noen kan også bli kurert
Det er dokumentert at pasienter med føflekkreft med spredning vil kunne leve fire år lengre med Ipilimumad.
Medisinen koster 800.000 kroner «per kvalitetsjustert leveår», som det heter i ekspertgruppas anbefaling, og tilbys i en rekke andre land i Europa.
Overlege ved kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital, Jarle Karlsen, mener at også norske sykehus bør få ta ibruk Ipilimumad ved føflekkreft med spredning.
– Mitt inntrykk er at dette er en effektiv medisin. Den kan både bremse sykdommen og forlenge livet. Det kan også se ut til at en del pasienter kan blir kurert, sier Karlsen.
Karlsen sier han møter etterspørsel fra pasientene på sin klinikk .
Abirateron gir pasienter med prostatakreft med spredning et lengre og bedre liv.
Foto: Janssen.noHar tatt lang tid
Ei rådgivende gruppe for kostbare kreftlegemidler rådet Helsedirektoratet til å ta i bruk Ipilimumad og Abiraterone allerede 9. januar i år.
– Vår samlede, medisinske vurdering og råd er at norske pasienter bør få tilgang til disse medikamentene, sa leder for ekspertgruppa, Stein Kaasa.
Direktoratet varslet at de ville ta stilling til rådet i løpet av fire til seks uker, og beklager at det har tatt lengre tid enn forventet å ta en avgjørelse.
Kjell Haugnes synes ikke det er for mye forlangt at de rundt 100 pasientene som årlig kan ta i bruk medisinen i Norge, skal få det samme tilbudet som resten av Europa.
– Norge er jo ikke fattigere enn land sør i Europa, sier han.
