– Jeg vil ikke at Knut skal glemme

– Det blir helt supert å gi han minneboka. Han er veldig ung, bare snart 70 år, sier Elias Lenning (9), som skal lage minnebok for Knut Almenningen (69).

I Herøy i Nordland skal 3.-klassinger intervjue eldre på pleiehjemmet for å sette sammen minnebøker om deres liv.

Barna kalles ”Humørsprederne”, og minnebøkene er en del av et større prosjekt, hvor denne skoleklassen skal besøke de eldre på pleiehjemmet en gang i måneden fra 1. til 10. klasse.

• Les også: 70 000 har demens

– De våkner til liv

– 80 prosent av de som er lagt inn på sykehjem har en demenssykdom, og de glemmer mer og mer av livet sitt, forteller Bente Karlsen Moe, fagutviklingssykepleier på Herøy omsorgssenter.

– En minnebok kan framkalle gamle minner hos demente.

• Les også: B-vitamin bremser demens

Hun forteller at det kan være vanskelig å få vite noe om fortiden til noen av pasientene.

– Noen ganger blir vi ikke kjent med pasientene før presten leser minneordene under begravelsen. De kan ha mistet språket på grunn av sykdom, og kan ikke dele historien om livet sitt.

• Hør Norgesglasset-reportasjen om minnebøkene til pasientene:

Bente er ikke i tvil om at begge parter har enormt glede av møtene.

– De eldre våkner skikkelig til liv når barna kommer. De blir på en måte klarere i blikket. Vi føler at det er veldig god kontakt mellom pasientene og barna. Jeg tror noen av barna har funnet seg besteforeldre på omsorgshjemmet.

– Ikke alle husker møtene med barna, men det gjelder å leve i nuet for disse pasientene.

• Hør Norgesglasset-reportasjen om Humørsprederne:

Karlsen sier minnebøkene kan også fungere som et lite vindu tilbake i tid.

– Målet med minnebøkene er at vi skal samle det viktigste fra livene til de eldre. Bilder og tekst fra livet kan også hjelpe pasientene til å fremkalle egne opplevelser fra livet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Som en bestefar

– De fleste som er på sykehjemmet er over 80, så han er jo den yngste her, sier Elias.

– Hvor glad er du i Knut?

– Veldig glad, han er som en bestefar for meg. Det har han alltid vært, sier Elias.

Knut setter enormt pris på å få det månedlige besøket.

– Jeg synes det er kjempehyggelig. Jeg sitter jo mye alene her, forteller Knut.

– Hva synes du om minnebøkene de skal lage?

– Det er veldig fint det.

– Det er sånn som Knut kan bruke for å huske, skyter Elias inn.

– Kanskje det blir lettere for han å huske barndommen. Jeg vil ikke at Knut skal glemme alt han har gjort.

• Les også: – En trussel mot eldres helse

Høyere livskvalitet

– Demente har ofte stor glede av å huske tilbake på minner. De har ofte problemer med å danne nye minner, derfor får det større verdi å huske tilbake på gamle, gode minner, forteller Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved UiO.

Han understreker at han ikke kjenner til prosjektet, men at det høres fornuftig ut.

– Demente kan være deprimerte, og være mye lei seg og sinte. Da kan det hjelpe å jobbe med minner som er hyggelige, forteller Wyller.

Pasienter blir kanskje ikke bedre til å huske av minnebøkene, men Wyller tror det kan heve livskvaliteten.

– Det er viktig med kreative prosjekter som kan aktivisere pasienter med demens, men det er viktig å huske på at det er individuelle forskjeller. Ikke alle vil dra nytte av den typen behandling, men kreative prosjekter er veldig viktig for denne typen pasienter.