I forbindelse med «Bertnesdagan» i Bodø fikk mange av de oppmøtte se noe de aldri hadde sett før.
Norsk Luftfartsmuseum hadde tatt med seg en ekte atombombe, som de viste frem på Universitetet i Nordland.
– Jeg legger merke til at barna ikke har noe forhold til atombomber, men de er likevel kjempebegeistret. De eldre stopper opp og blir litt alvorlige når de ser den, sier Kari Aasjord White, som er prosjektmedarbeider ved Norsk luftfartsmuseum.
Heldigvis bare et tomt skall
Atombomba har museet fått av Royal Air Force-museet i England. Den var i operativ tjeneste fra 1966 til 1988. Hvis den var fulladet hadde den 20 ganger større effekt enn Hiroshima-bomben.
Nå er den heldigvis bare et tomt skall, men veier likevel over et halvt tonn.
Lars Jakob Wikstrøm synes likevel det var skummelt.
– Atombomber er farlig fordi de kan utslette et helt land. Og tenk om denne her plutselig eksploderte, sier han.
– Viktig å vise hvordan det var
Aasjord White forteller at museet har drevet et pilotprosjekt til utstillingen «Isfronten» som tar for seg den kalde krigen. Ved hjelp av å bringe atombomben ut til publikum håper de å få midler, slik at de kan bygge opp en større utstilling i 2014.
Der vil de blant annet kunne åpne en fjellhangar på 10.000 kvadratkilometer for publikum.
– Det er viktig for oss å vise dagens ungen hvordan stemningen var på den tiden. I dag legger vi fra oss spor overalt og utsetter oss for overvåking uten at vi vet om det, sier hun.
– Vårt samfunnssyn og militærstrategi er fremdeles preget av den kalde krigen.
Vil ha din historie
Luftfartsmuseet har også med seg folk som forteller om sine opplevelser fra den kalde krigen. Det er både folk som tjenestegjorde i forsvaret og folk som har spesielle opplevelser fra den tiden.
De ønsker også å samle inn vanlige folks historier om den kalde krigen. Derfor har de opprettet en hjemmeside hvor du kan ta kontakt og fortelle.
Husker Cuba-krisen
Ikke bare for barna, men også for den eldre garde var utstillingen til ettertanke.
Ulf Mikalsen stoppet opp og han forteller at han husker godt stemningen rundt middagsbordet under Cuba-krisen i 1962, og hvordan han ikke fikk være med på alle diskusjonene.
Også Ingvild Greve Alsos, som vokste opp i tyske Kiel, husker godt den spente situasjonen.
– Jeg husker godt at den sovjetiske flåten lå utenfor byen før invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968, forteller hun.
– Da jeg flyttet til Bodø trodde jeg at dette var en fredelig plett, men oppdaget at den kalde krigen også satte sitt preg på denne byen.