Årsaken er at det nå er kun åtte prosent av selskapet som er på nord-norske hender.
- Vi er blitt mindre nordnorsk når man ser på eierskapet, og bedriftsforsamlingen avspeiler dette, sier kommunikasjonsjef i Hurtigruten, Ragnar Norum.
Kun to nordnorske kvinner igjen
Bedriftsforsamlinga er Hurtigrutens øverste organ, og det er de som velger styre.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KUN TO IGJEN: Karen Margrethe Kuvaas (til venstre), er én av to nordlendinger igjen i bedriftsforsamlingen.
Foto: Kjell Mikalsen / NRKI den nye bedriftsforsamlingen etter generalforsamlingen torsdag, er det bare Nina Hjort fra Tromsø, og Karen Margrete Kuvaas fra Narvik, som er fra landsdelen.
Resten reflekterer de nye eierne: Tine, Trygve Hegnar, Westye Høegh og en del andre eiere.
Må tjene penger
Mens samfunnstitusjoner eide mest i Hurtigruten tidligere, eier de finansielle investorene i dag godt over 90 prosent, sier Norum.
GLAD FOR AT EIERNE STILLER KRAV: Ragnar Norum i Hurtigruten.
Foto: Knut Rindahl / NRK- De finansielle eierne ser en framtidig fortjeneste av å eie Hurtigruten, mens man før så på arbeidsplasser og lokalsamfunn.
- Er det bedre eller dårligere enn tidligere?
- Det er alltid bra for et børsnotert selskap å ha eiere som har en forventning til selskapet, sier Ragnar Norum.
