Treåringen fra Bodø er fullt oppdatert på halloween. Lørdag skal han kle seg ut som den flygende amerikanske superhelten og gå på knask- og knep-runde i nabolaget.
– Han skal gå med naboungene, og bare til folk vi kjenner, sier mor Elisabeth Nilsen, som er på handletur med sønnen.
Hun har funnet både papptallerkener og servietter med Halloween-motiv.
– Og det blir nok et par ting til Jesper også, innrømmer hun.
Og hun er ikke alene. Halloween-feiringen ligger an til å slå aller rekorder i år. For mens det tidligere år har gått i kostymer, gresskar og masker - skal nå hele huset pyntes. Gardiner, duker, servietter, tallerkener, krus, lys, lydbokser, store edderkoppnett og utallige dekorasjoner var hva vi fant på vår butikkrunde to dager før halloween.
Og snopet skal ikke lenger være vanlig snop. Det skal være lakrisedderkopper, slimete grønne gummifrosker - eller egne halloween-kaker.
Halloween-kaker
– Ja, vi tenkte å prøve noe nytt, forteller Marianne Helseth ved Bodø Bakeri, og viser fram lekre kaker, muffins og marsipan dekorert med edderkopper og stirrende snopeøyne.
– Kundene er begeistret og vi selger bra, sier kollega Monica Alvestad.
Gresskar og hekser
Hvert år raser debatten om den amerikanske skikken Halloween, hvor små og store barn tigger til seg godbiter mot ikke å gjøre ugagn. De siste årene har markeringen av allehelgensdag fått et stadig mer rampete preg. I fjor gikk både politiet og organisasjonen BarneVakten ut og advarte mot Halloween-hysteriet, og håpte at folk viste vanlig folkeskikk.
Keltisk tradisjon
Skikken stammer slett ikke fra USA - den har sine røtter i den keltiske delen av Europa. Halloween er en gammel keltisk tradisjon fra hedensk tid og har vært feiret i over 1200 år. Ifølge nettleksikonet Wikipedia er Halloween navnet på natta før allehelgensdag, den katolske minnefesten for helgener og martyrer.
I Norge og andre protestantiske land sluttet allehelgensdag å være hellig så tidlig som i 1770. Det var irene som tok med seg skikken til USA der den ble kommersialisert etter amerikansk mønster og deretter eksportert. I Sverige fikk skikken et gjennombrudd rundt 1995 og i Norge rundt 2000, ifølge Wikipedia.
Misliker dødssymbolikken
For satanister og hekser har Halloween vært feiring av døden og starten på heksas år. Og det er nettopp dødssymbolikken prost Olav Holten i Vesterålen prosti misliker mest med den norske halloween-feiringa.
– Først og fremst er dette en tullete kommersiell tradisjon, som jeg mener foreldre bør holde barna langt unna. Men dette har også en alvorlig side. Jeg vemmes ved den sterke dødssymbolikken med skjeletter, hodeskaller og blod. Det er ikke dette vår oppvoksende slekt trenger, sier prosten, som gleder seg over framveksten av alternative markeringer, som halogen-fester.
– Her feires lyset, sier Holten.