Kronprinsesse Mette-Marit, som er Hamsun-årets høye beskytter, er på vinterferie, derfor tok dronningen hennes plass under arrangementet på Nasjonalbiblioteket.
Dronning Sonja ankom den offisielle åpningen av jubileumsåret på Nasjonalbiblioteket kl 15 i snøvær. Inne i salen ble deler av Sult framført, med Herborg Kråkevik som drømmekvinnen Ylajali.
Senere i ettermiddag skal stykket fremføres ute i vintergatene, med servering av suppe. Flere representanter fra Hamarøy og Hamsunsenteret er på plass.
Fascinert av Hamsun
- Blant hans mange bøker er Victoria en av favorittene. Victoria er en fantastisk bok, men jeg har flere favoritter, sa dronningen.
- Dronningen sier at hun synes Hamsun skriver godt og er underfundig. Hun har hatt med flere av hans bøker til Frankrike.
- Lærerne der har vært veldig fascinert av ham, sier dronningen. Om Hamsuns nazisympatier sier hun: Jeg synes vi må kunne ha to tanker i hodet på en gang.
Utstilling
Den offisielle åpningen ble markert med en utstilling om Knut Hamsuns tidlige forfatterskap. I tillegg ble det vist scener fra «Sult og suppe», en forestilling som senere på ettermiddagen ble vist i Oslos gater.
Blant de inviterte gjester til åpningen var også Knut Hamsuns barnebarn Leif Hamsun, som åpnet utstillingen offisielt ved å rive av et kalenderblad. Leif Hamsun er svært glad for det kongelige engasjementet.
Gledestårer
– Jeg må innrømme at det falt noen digre gledestårer da det ble kjent at kronprinsessen blir jubileets høye beskytter og at dronning Sonja vil være til stede ved åpningen i Nasjonalbiblioteket. Kongefamilien viser en storhet vi etterkommere setter umåtelig stor pris på, sier Leif Hamsun til Aftenposten.
Da kong Harald for drøyt fem år siden siterte fra Knut Hamsuns bok «På gjengrodde stier» i en tale han holdt til politikerne under en slottsmiddag, vakte det oppsikt. Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen mente at kongens tale var et tegn på at kongen hadde tilgitt Knut Hamsun hans landssvik.
Nettopp Hamsuns sympati med nazistene har gjort markeringen av Hamsun-året kontroversiell.
– Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Vi vil synliggjøre både hans verker og politikken, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, som har hovedansvaret for gjennomføringen av Hamsun-året.
Gateteater
Etter utstillingsåpningen på Nasjonalbiblioteket torsdag, var det klart for den mer folkelige delen av markeringen – gateteateret basert på Knut Hamsuns roman «Sult». Det hele startet utenfor Nationaltheatret og endte på St. Olavs plass. Underveis var det suppestasjoner, film på fasader, musikk, scener, dialoger og monologer fra «Sult». Regien for det hele har Catrine Telle.
– Det har ikke vært helt enkelt å lage teater av en indre monolog, sier hun.
Som en del av arrangementet ble det også vist utdrag fra Nationaltheatrets forestilling «Hamsuns gate» og fra Torshovteatrets oppsetning av «Sult». Og for dem som også ønsket å få med seg filmen «Sult» fra 1966, ble den vist flere ganger på Norsk filminstitutt.
Markeringen i Oslo var den første av fire hovedmarkeringer i Hamsun-året. De tre andre skal holdes i Lom/Vågå, på Hamarøy og i Grimstad.