NRK har møtt en innvandrerkvinne som ble fratatt barna av barnevernet i Norge. Det er over et halvt år siden barnevernet tok barna hennes, etter at de fikk inn en bekymringsmelding om familien.
Den norsk-tamilske kvinnen fikk forrige uke vite at barna deres blir plassert i to ulike etnisk norske fosterhjem. Noe hun har fryktet.
– Barna glemmer språket, kulturen vår. Når barna en dag kommer tilbake til oss, hvordan skal vi kommunisere med hverandre?, spør hun.
– Et barn trenger å beholde sin identitet. Ingen har rett til å ta den fra barnet. Dette er sakte og men sikkert en kulturell utryddelse.
– Tvunget til å bli norsk
Minoritetsbarn som blir plassert i etnisk norske fosterhjem, mister identiteten, sier Arnstein Øyslebø, generalsekretær i Familiestiftelsen.
– Det gjør at man nærmest for en fornorskning av innvandrerfamilier. Vi reagerer sterkt på dette. Det går ikke lang tid før barna begynner å miste grepet om sitt eget morsmål.
Han mener det kan føre til at det blir vanskelig å snakke med sin egne foreldre, dersom de foreldre ikke behersker språket.
– I tillegg har vi dette med religion, og andre kulturtradisjoner. Man mister rett og slett sin egen identitet.
Få fosterhjem med innvandrerbakgrunn
Årsakene kan være at det er få fosterhjem med minoritetsforeldre. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som har ansvaret for å skaffe fosterfamilier.
Ifølge Bufetat i vest er det bare fire fosterhjem der begge foreldre har minoritetsbakgrunn i Hordaland. Mens 30 prosent av barna som er plassert i fosterhjem i Hordaland har minoritetsbakgrunn.
Borghild Lekve, regiondirektør sier det er vanskelig å finne de riktige fosterfamiliene.
– Vi har ikke prioritert nok å få skaffe fosterhjem med minoritetsbakgrunn. Det er faktisk en utfordring å finne de rette hjemmene. Vi må hele tiden tenke at vi må ha hjem som dekker behovet, og vi må ha nok hjem og riktige hjem.
Hun sier at erfaringer viser at det har vært mer krevende å rekruttere fosterhjem med minoritetsbakgrunn i forhold til andre hjem.
– Det finnes veldig mange ulike minoriteter. Det er på ingen måte gitt at det er bedre å tilby et afghansk hjem til et barn med hinduistisk bakgrunn enn fosterhjem med norsk etnisk bakgrunn.
– Tryggheten er viktigst
Barneombud Anne Lindboe sier at det viktigste er at barna blir ivaretatt, uansett hvilke etniske de har.
– Og om du er norsk barn eller minoritetsbarn, så har du samme behovene for kjærlighet, trygghet, og omsorg. Det aller viktigste er å sørge for at disse barna trygges dersom det er hjemme at de ikke er trygt for dem å vokse opp der.
Men hun synes ikke Bufetat har gjort en aktiv nok jobb i forhold til å rekk familier fra andre bakgrunn.
– Det er veldig viktig å jobbe for å rekruttere fosterhjem med minoritetsbakgrunn. Der må Bufetat øke fokuset, sier Lindboe.