Frykter flodbølge kan knuse bygd like nedenfor Folgefonna

De dystre spådommene kommer fra professor Jostein Bakke ved instiutt for geovitenskap på Universitet i Bergen. Det siste året har han ledet er arbeid for å kartlegge topografien under Norges tredje største isbre, Folgefonna, som ligger i Hardanger og dekker områder i Odda, Ullensvang, Jondal, Etne og Kvinnherad.

70 meter dyp sjø like over bygden

– Under arbeidet oppdaget vi til vår store overraskelse at det ligger 64 større og mindre innsjøer under isen. Den største ligger rett ovenfor Mågejuvet og er 4-5 kvadratkilometer og 70 meter dyp, forteller Bakke til NRK.no.

– Det er ikke noe problem nå når breen dekker innsjøene. Men når breen blir mindre, er det fare på ferde. Da kan breen kalve og isen lage flodbølger som skvulper over kanten og kommer ned Mågejuvet, sier professoren.

Innsjøene under Folgefonna har vært skjult i over to tusen år. Men nå trekker breen seg tilbake, og ifølge Bakke er det ikke et spørsmål om flodbølgen kommer, men når.

– Kan skje i løpet av 40 år

– Hvis breen krymper like raskt som den har gjort de siste 20 årene, er det ikke mer enn ti-tjue år til vi begynner å se innsjøen. Alt avhenger av hvor varmt det blir fremovoer. Det kan være alt fra ti til 40 år, sier Bakke.

Store deler av Hardangerfjorden er preget av fjell som går rett ned i fjorden. Men flere steder, som på Måge, er det flater og skråninger med god landbruksjord. Her har folk slått seg ned og bodd trygt i hundrevis av år.

Men nå er prosessen som la forholdene til rette i gang igjen. Snart er det ikke lenger trygt å bo her, uten at noe blir gjort.

LES OGSÅ: Geiranger og Hellesylt kan bli rammet av stor tsunami ved fjellskred. Myndighetene forbereder storstilt evakuering dersom fjellmassene begynner å løsne.

Vil undersøke alle norske breer

– Innsjøene og breen må i alle fall overvåkes. Mest sannsynlig må det gjøres tiltak dersom folk skal kunne bo her. En mulig løsning er å bore en tunnel, slik at vi kan passe på og justere vannivået, sier Bakke.

NVE karakteriserer funnene som svært interessante. Bakke vil nå kartlegge topografien under de andre isbreene i Norge. Han er klar på at problematikken i Hardanger slett ikke er unik.

Kan true et hundretalls bygder

Bakke anslår at situasjonen kan være lik i et hundretalls norske bygder som ligger like ved isbreer.

– Dette gjelder i alle brenære områder. Derfor må vi kartlegge bedre og få mer detaljerte data på alle de norske platåbreene, sier Bakke.

– Sikring av alle dise områdene vil vel bli svært dyrt?

– Ja, hvis alt skal gjøres trygt, vil det bli veldig dyrt. Men all rassikring er dyr, sier professoren.