Hopp til innhold

Rendalen uten skadefellingslag

Skadefellingslaget i Rendalen ba om en liten økning av den årlige godtgjørelsen. Kommunen svarte med å fjerne den helt.

Ulvetispe i Rendalen skutt etter bare to timers jakt.

Denne ulven ble skutt ved Åkre av skadefellingslaget i Rendalen i fjor sommer.

Foto: Frode Meskau / NRK

Det har ført til at alle de 18 medlemmene av det kommunale skadefellingslaget i Rendalen nå trekker seg i protest.

Det bekrefter leder i fellingslaget i Rendalen , Svein Erik Bjørke.

Steile fronter

– Det virker ikke akkurat motiverende å fortsette når politikerne behandler oss slik, sier han.

– Jegerne må tåle lønnskuttet, mener ordfører Norvald Illevold (Ap).

Det blir ikke gitt noen fellingstillatelse så lenge Rendalen ikke har noe skadefellingslag, svarer Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan heller ikke love kommunen mer penger til skadefelling.

Beitesesongen er like rundt hjørnet, og kommunen kan ikke være uten skadefellingslag. 18. mai skal formannskapet derfor diskutere om de skal øke godtgjørelsen, eller se etter et annet fellingslag.

Video Den første ulven er skutt under lisensjakta

Den første ulven som ble skutt under lisensjakta i fjor

– Ikke rik uansett

– Å være med i skadefellingslaget er uansett ikke noe å bli rik av, og det er av helt andre årsaker vi er med. Men når kommunestyret har vedtatt å fjerne hele godtgjørelsen, virker det ikke akkurat motiverende å holde på, sier Bjørke.

– Jeg synes jegerne må tåle lønnskuttet, og det er synd at de trekker seg, sier ordfører Norvald Illevold.

Protest-vedtak

Rendals-politikerne skryter uhemmet av skadefellingslaget. De 18 medlemmene har lang erfaring, er dyktige jegere med den nødvendige kompetanse og er nødvendige i en kommune med økt rovdyrpress. Skadefellingslag er ikke noe man må ha, men er sterkt anbefalt av Fylkesmannen.

Og det er i forhold til Fylkesmannen denne saken må sees.

Kommunens utgangspunkt er nemlig at utgiftene til skadefellingslaget skal dekkes av Staten. Men slik er det ikke. I fjor ble bare 38 prosent av det kommunen brukte på dette, dekket av Staten. Når kommunestyret har vedtatt kuttene, er det fordi de ikke har økonomi til det.

Rådmannen sier de er blitt lovet midler av Fylkesmannen, men har ikke sett noe til pengene.

Trekant-konflikt

Resultatet av denne trekant-konflikten er kommunen står igjen som den største taperen. Like før beitesesongen begynner, er de uten et helt nødvendig skadefellingslag. Politikerne kan gjøre alvor av trusselen sin om å etablere et nytt lag, men det er ikke gjortg over natta. Det er kanskje heller ikke spesielt smart å prøve å splitte husdyrbøndene.

Lederen i skadefellingslaget, Svein Erik Bjørke, er 60 år, og jobber både for Statens Naturoppsyn og som fjelloppsynsmann. Han sier medlemmene i laget nå har gått fra kravet om en liten økning i godtgjørelsen til at dagens satser skal videreføres.

– Det er ikke mange som ber om en liten økning av lønna som blir tilbudt mindre enn de har fra før. Det virker direkte demotiverende, sier Bjørke som har vært medlem av skadefellingslaget siden det ble etablert på 1980-tallet.