Snøskuteropplæringen begynner å bli et kostnads- og tidssluk for de frivillige fra hjelpekorpset . I Hedmark og Oppland må materiell og mannskap flyttes til Haslemoen i Solør helt sør i Hedmark under øvingshelgene hvert år. Noen må reise helt fra Lesja nord i Oppland for å få den opplæringen de trenger. Det er fem fylker som kun får opplæring på skuter på Haslemoen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Ingen til å ta over
Kristian Liberg i Norsk Folkehjelp på Rena begynner å se utfallet av de nye reglene som ble innført i 2006.
– Hvis dette skal fortsette som det gjør nå, så blir det færre og færre hjelpekorps med vinterberedskap. Det er jeg helt sikker på. Det er også blitt gjort undersøkelser på at det er ingen til å erstatte de frivillige organisasjonene til denne typen redningstjeneste, sier han.
Det nærmer seg påske og Norsk Folkehjelp har nok folk i år. Spørsmålet er om det samme vil gjelde i fremtiden.
– Vi har de gamle traverne som fremdeles har førerkort for skuter og som har vært med noen år. Vi skal jo ikke bruke snøskuteren som noe leketøy. Det med navigasjonsmidler og bruk av snøskuter må sitte i ryggmargen, så da kan vi ikke ta hvem som helst fra gata og sette han på en skuter og sende han til skogs. Det vil ikke fungere, sier Liberg.
Kan bli endringer
Landet er delt inn i seks regioner hvor de har en tillatt plass hver for opplæring. Direktoratet for Naturforvaltning har etter flere tilbakemeldinger om at Haslemoen er dårlig egnet for skuteropplæring, begynt å se på andre områder, forteller seksjonssjef for Plan og Miljø, Kirsten Tyrum.
– Haslemoen ble foreslått og valgt, men vi ser at den ikke fungerer helt optimalt så der kan det bli justeringer. Vi ser absolutt på muligheten for å utvide til flere områder eller finne bedre områder for opplæring enn det som er i dag, sier hun.
Og det er ikke bare kostnadene med å reise til Haslemoen som er problemet. Skuterførerne får heller ikke opplæring i det området de kommer til å kjøre skuter i.
– Hvordan skal det være mulig å få scooterkjørerne til å bli kjent i sitt område?
– Da må man legge opp til kjentmannsturer eller bli med andre ut. En ide kan være at man er med de som har oppsyn på tur eller de som har leiekjøring. Inne i verneområder er det litt mer restriktivt, men det gjøres jo absolutt en god del av det også, men da skal det være en god begrunnelse og ledd i en større plan for aktiviteten.
Må gjøre seg kjent til fots
Alt arbeid fra hjelpekorpset er frivillig og søknadene om fritak fra opplæring på Haslemoen for i stedet å drive opplæring der hjelpekorpsene befinner seg, har vært mange. Svarene Liberg har fått tilbake er klare.
– Det vi får tilbakemelding om er at hovedregelen er at personell skal gjøre seg kjent til fots. Det lar seg jo rett og slett ikke gjøre. Du sier jo ikke til noen at de må svømme for å gjøre seg kjent på en sjø. Da bruker de jo båt, sier han.
