Over 30 år etter at de første myrlikene på Hedmarken ble funnet, kan det nå være mulig å finne ut om de over 2.000 år gamle likene kan være våre forfedre. Men da må det også gjøres en målrettet DNA-undersøkelse på nålevende.
DNA-spor
Berit Sellevold ved
tror det er mulig å finne svar ved hjelp av DNA-spor på myrlik-skjelettene og sammenlikne dem med DNA-funn hos nålevende i samme område.- Det er mulig fordi det er såpass vel bevart beinvev i myrlikene til at vi burde kunne få ut DNA, sier Sellevold.
Forsker
ved
var selv med da det første funnet ble gjort ved Kolstad gård i Ringsaker i 1976.
Dette myrliket var en eldre kvinne som levde for rundt 2.000 år siden.
Ikke forbrytere
Nyere forskning, blant annet fra Danmark, gjør at Nybruget nå tror at kvinnen rett og slett ble begravet i myra.
- Mange trodde at likene var forbrytere som er blitt henrettet og kastet i myra. Men nyere undersøkelser viser at det heller er folk fra overklassen som er blitt lagt der. Det kan hende at det var en form for begravelse.
Myrlik er rett og slett menneskelik som er blitt senket ned i mørke myrer eller tjern, og oppdaget mer eller mindre tilfeldig mange hundre, eller tusen år senere.
Flest i Danmark
I Danmark har man funnet over 200 slike myrlik.
I Hedmark er funnene langt færre; ett i Ringsaker, ett i gamle Vang kommune i Hamar og tre i Stange.
Statsstipendiat Helge Høeg var med da de tre likene ble funnet ved Råtjernet i Stange, rundt seks kilometer fra Stangebyen.
- Det ble også sagt at det ble funnet enda et lik tidligere i den samme myra. Enten måtte det ha skjedd en stor ulykke der mange hadde falt i myra og druknet, men det mest sannsynlig at myra er brukt som gravplass.
De dødes tjern
Høeg ser ikke bort fra at det kan ligge enda flere myrlik i nærheten av Råtjernet, som for rundt 50 år siden var mye større enn det er i dag.
- Bare en liten del av myra er undersøkt, og det er sannsynlig at det ligger mange flere i myra vi kalte "De dødes tjern".
Hvorfor likene ble plassert i tjern eller myrer får vi kanskje aldri et eksakt svar på.
Men uansett tror Per Oscar Nybruget at myrlikene på Hedmarken fortsatt kan gi svar på mange andre spørsmål.
- Kankje man ved hjelp av DNA kan finne ut om det er den samme folkgruppa som bor i det samme området som for 2000 år siden.