Ministeren med ulv i fanget

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) og NRK tok beina fatt og ble med forskere på leting etter ulveunger ved et histed på Finnskogen i går.

Etter vel en times gange i tett skog, fikk miljøvernministeren se noe han aldri tidligere har sett.

– Da vi kom rundt en stein, lå to ulveunger sammenkrøpet og to andre var et lite stykke unna. De hadde nok oppdaga oss, men kom ikke så langt med de små beina sine. De ser ut som små valpeunger, sa Solhjell.

Skal lære mer om ulven

Ulveungene lå i området der forskerne hadde anelser om at de skulle være, og tispa hadde forlatt ungene sine, slik som forskerne hadde planlagt.

Ministeren fikk et innblikk i arbeidet som foregår gjennom det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet, som ble opprettet i januar 2000 – Skandulv.

Det overordna målet med Skandulv, er å få faktaunderlag for forvaltning av ulv i Norge og Sverige, samt å bidra med informasjon til publikum om forvaltningen.

– Dette skal bidra til å få kunnskap om ulven, samt at vi skal kunne følge med ulvene og vite mest mulig om individene, sier Solhjell.

– Vil være konflikt

• Ønsker seg et grasrotoppgjør etter undersøkelse om rovdyr
• Vil felle rovdyr før beitesesongen

Hiet som miljøvernministeren besøkte ligger innenfor den såkalte ulvesona, og Solhjell mener at det er riktig å beholde sona, selv om den er omstridt.

• Vil beholde ulvesona

– Jeg syns vi fortsatt skal ha forvaltningsområde for ulv, og her er det et historisk område for ulven å leve i Norge. En av grunnene til det, er at det er mye elg og lite folk, sier Solhjell.

– Men mange som bor i Hedmark syns det er urettferdig at de skal ta det meste av belastningen med rovdyr?

– Skal vi ha rovdyr vil det være konflikt. Vi må prøve å legge til rette for både beitenæringa, samtidig som vi ønsker å ha en levedyktig bestand av rovdyr, sier Solhjell.

Miljøvernministeren mener at vi bør fortsette å ha ulvesone, men at man utenfor sona skal legge større vekt på beitenæringer og ta ut rovdyr som gjør skade.

– Vi har tidligere utrydda ulv, vi har fått den tilbake, jeg mener at det er riktig at vi skal ha levedyktig bestand av ulv og andre rovdyr i Norge, det er av stor verdi. Det er fantastisk flotte dyr, men de gjør stor skade, erkjenner Solhjell.

Teksten fortsetter under bildet.

5. kullet

Ulveungen som ministeren fikk nærkontakt med, er ungene til tispa i Rotna-reviret, en flokk som holder til i grensetraktene i Åsnes og Grue kommune. Hun er den eneste radiomerkede ynglende-tispa her til lands.

GPS-posisjon fortalte forskerne hvor de kunne finne valpene, og dette skal være hennes 5. kull. Ifølge GPS-informasjonen skal valpene ha blitt født 7. mai eller kvelden dagen før.

Det skal i år være 30 år siden den første ulveynglingen ble registrert i Norge.

Formålet med hibesøket er at forskerne blant annet skal telle, kjønnsbestemme, finne kroppsmål og ta DNA-prøver av valpene, for seinere å kunne kjenne dem igjen uten radiomerking. Dessuten forskes det også på tispas reaksjon på det menneskelige nærværet.

Frykter innavl

Ulveforsker Petter Wabakken mistenker at valpene i hiet er innavl.

– Vi mistenker det og det er dumt. Har du en innavla bestand må du ha mange dyr for at bestanden skal være langsiktig livskraftig, og det ønsker verken tilhengere eller motstandere, da blir det mer konflikter og ekstra utfordringer, sier Wabakken.

Han sier at det nå likevel skal være mindre innavl i Skandinavia enn for noen år siden. Forskeren syns det er fint å ha med miljøvernministeren ut i felt.

– Ulven er et hett tema og tar mye tid for mange, så jeg syns det er fint å vise fram hva vi gjør og diskutere fag og andre spørsmål, sier Wabakken.

Han sier at valpene er tre uker gamle, og at det er tidspunktet det lar seg gjøre å forske på valpene.

– Det er viktig at vi har kunnskap om rovdyr både for å ta vare på dyra, men også for å bygge ned konflikt, sier Solhjell.

Rundt 50 ulver i Hedmark

Siste rapporten av Rovdata fra midten av april i år viser at det skal være mellom 64 til 77 ulver i Norge nå.

• Rekordmange ulvekull i grenserevir

I Hedmark er det påvist 47 til 51 ulver, de fleste innenfor ulvesonen. I fylkene Akershus, Oslo og Østfold er det til sammen registret 11 til 17 ulver, og alle innenfor ulvesonen.

I tillegg er to ulver påvist både i Akershus og Hedmark. De resterende fire til sju ulvene er påvist i fylkene Sør-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder.

– De siste årene har vi hatt tre ynglende ulver, og det er målet som Stortinget er enig om. Vi passer på at vi skal ha det antall ulv, men hvis det blir for mange, tar vi ut dyr gjennom lisens og skadefelling, og det er også riktig i forhold til utmarksnæringa, sier Solhjell.

Har advart mot ulvesone

Ifølge Rovdata er en stor andel av ulvene, som har fått valper i Norge de siste tre årene borte, uten at det er dokumentert noen årsak til det gjennom bestandsovervåkningen.

– De siste tre årene er åtte av tretten alfadyr som har fått valper borte, og de fleste er sannsynligvis avlivet illegalt. De vanligste dødsårsakene hos ulv i Skandinavia er jakt og illegal avliving, og ingen av disse er felt under lovlig jakt, sier prosjektleder ved Høgskolen i Hedmark, Petter Wabakken.

I løpet av vinteren er det registrert ti døde ulver. En er påkjørt og ni er felt etter vedtak som er fattet av forvaltningen.

Ulveforskeren legger ikke skjul på at han og Skandulv tidligere har advart Stortinget om å lage en ulvesone.

– Jeg tror ulvene hadde vært der de er i dag uansett ulvesone, jeg tror kanskje at man kunne fått mindre konflikt uten en sone. Jeg har også rådet ulvesoneutvalget om å fjerne sona, det legger jeg ikke skjul på, sier Wabakken.

Wabakken tror at det har blitt mer illegal skyting av ulv på grunn av sona, og han tror bestanden kanskje bedre kunne ha blitt regulert med legal felling uten en ulvesone.