– Den har solide klør, bakkloa kan bli fem centimeter lang. Det er klørne som er drapsvåpenet, brukt til å punktere vitale organer på byttedyret. Helge Grønlien holder en brun fjærkledd kar opp foran seg og viser fram en kraftig klo, som motvillig vil la seg åpne.
Vinge av stål
Luftas konge er satt på bakken etter et uheldig møte med en bil i nærheten av Tolga tidligere i vinter.
Påkjørselen resulterte i en brukket vinge, og en stålpinne måtte opereres inn for å stabilisere bruddet.
SE VIDEO: Kongeørnen hos dyrlegen:
Følg kongeørnen til dyrlegen
Kongeørnen har antakelig hatt det bedre enn akkurat nå. Men når det først gikk som det gikk, finnes det atskillig verre steder å være innlosjert enn hos pensjonert naturfaglærer og fugleentusiast Helge Grønlien på Fåberg i Lillehammer.
Kongeørnen er den 16 i rekken som har tilbrakt tid hos Grønlien med ulike skader.
– Når man får kontroll over den og den føler seg trygg, er det en behagelig pasient. Den begynner å bli litt vanskeligere å ha med å gjøre, men det tar jeg bare som et sunnhetstegn, ler Grønlien.
Denne uka var det på tide å få kontrollert hvordan bruddet har grodd.
Stålpinnen i vingen fjernes hos dyrlegen.
Foto: Geir Randby / NRK– Fortsatt en sprekk
Luftas konge fraktes til dyrlegen i ei pappeske, langt fra den rojale behandling og transport som navnet skulle kunne gi inntrykk av.
Vingen er blitt stiv og flere fjær har falt av, noe som bekymrer Grønlien. Som de fleste andre bruddpasienter, må også kongeørnen ta røntgen. Dyrlege Gisle Eritsvær ser på bildene og diskuterer dem med ørnens «verge».
– Vi ser her at det fortsatt er en liten sprekk der, det er fortsatt ikke helt grodd, sier Eritsvær og peker på bruddstedet.
Vil pinnen ødelegge fuglens mulighet til å bruke vingen? Grønlien er klar på hva han tenker.
- Les også:
- Les også:
– Kan måtte avlives
– Den bruker jo ikke bruddstedet med særlig kraft ennå. Hvis jeg får bestemme, tar vi en sjanse og fjerner pinnen. Hvis den begynner å bevege vingen og får i gang litt mer blodsirkulasjon, kan det kanskje hindre mer stivhet.
De to mennene kommer til enighet og bestemmer seg for at pinnen skal fjernes. Hvis alt går etter planen, kan den staselige ørnen være på vingene igjen om en til to måneder.
– Men vi har ingen garantier, blir ikke vingen bedre, må fuglen avlives, forteller Grønlien.
Nå gjenstår det bare å krysse fingre og klør. Og vente.
