Hopp til innhold

Fugleglade engelskmenn med hver sin øy i Lofoten

Moskenes, Røst og Flakstad i Lofoten har alle sin egen engelskmann som er mer interesserte i fugler enn de aller fleste. Faktisk mer enn alle de andre som bor der!

Robert Walker, Steve Baines og Jim Wilson bor i hver sin kommune i Lofoten. Alle tre er svært engasjerte i fuglelivet, og registrerer flittig det de ser av bevingede i hjemkommunen.

«Birdwatching» populært i Storbritannia

Fuglekikking er megapopulært i England og resten av de britiske øyene.

– Men få steder slår Norge og Lofoten, sier Robert Walker som opprinnelig kommer fra Leeds.

Han driver hjemmesiden til Norsk Ornitologisk Forening – Lofoten lokallag.

Lofoten fugleparadis

Med sine øyer som strekker seg ut fra fastlandet og langt ut i havet, tiltrekker Lofoten og områdets varierte natur til seg både fugler som hekker der, som raster under trekket eller som overvintrer.

I følge Norsk Institutt for Naturforskning hekker nesten 20 prosent av norskekystens sjøfuglbestand i fuglefjellene på Røst. Mest tallrik er lunden, som på tross av stor bestandsnedgang teller nær en million hekkende individ.

Ser fra flyplasstårnet

Steve Baines, som bor i Lofotens ytterste kommune, kommer fra et sted like utenfor Walkers hjemby, Leeds.

Han har bodd på Røst siden 1980, og var der første gang i 1977 som feltassistent i et forskningsprosjekt for sjøfugl. Siden 1986 har han jobbet som AFIS-fullmektig i flyplasstårnet på Røst.

Og det er ikke bare fly han ser derifra.

– Jeg har sett 150 forskjellige fuglearter fra tårnet, blant annet spennende fugler som triel, grålire og lerkefalk, forteller Baines.

Til sammen har han sett 256 av de 286 artene som er registrert på Røst, et svært høyt antall for et så lite område.

Den tredje av dem, Jim Wilson, kommer fra en forstad av Birmingham. Han er sivilingeniør og bor på Ramberg i Flakstad.

– Det er veldig interessant å undersøke fuglelivet i Flakstad siden det ikke er gjort noen grundige registreringer her tidligere. Det er også fascinerende at det også er så mye fugler her også om vinteren, konstaterer Jim Wilson.

Magnet på fuglekikkere

Robert Walker i Sørvågen i Moskenes, med fjellene på den ene siden og havet på den andre.

Robert Walker i Sørvågen i Moskenes, med fjellene på den ene siden og havet på den andre.

Foto: Jon Olav Larsen

I følge rapporten «Lofoten som reisemål mot 2015» oppgir 32 prosent av turistene som besøker Lofoten, at de kikker på fugler hver dag mens de er der.

– Lofoten er et fantastisk fuglested, og Røst er ekstremt bra, forteller Robert Walker.

Også Walkers fugleinteresse vokste etter at han kom til Lofoten. Han flyttet dit da han i 1978 giftet seg med Brith fra fiskeværet Reine som ligger like ved Sørvågen hvor de i dag bor.

Ga ut fuglebok

– Fugleinteressen er noe jeg har hatt fra barndommen av. Mest aktiv var jeg i 12-13-årsalderen. Da jeg flyttet hit til Sørvågen ble engasjementet vekket til live igjen.

Interessen ble etterhvert så altoppslukende at han til slutt måtte gi ut boka «Lofoten – en Fugleguide i Lommeformat».

– Jeg dro rundt i øyriket i to år og tok bilder av over 100 forskjellige arter, forteller Walker.

Helt vill

Hekkende havsuler midt i en skarvkoloni

Hekkende havsuler midt i en skarvkoloni.

Foto: Jon Olav Larsen

– Nå er jeg helt vill etter fugler, sier han entusiastisk, og forteller om en av de største opplevelsene han har hatt som fuglekikker.

– Det var på en holme som huser en av Lofotens havsulekolonier. En kompis kjørte båten mens jeg tok bilder. Totalopplevelsen var enorm, med synet av de svære hvite fuglene, de høye skurrende lydene og den intense tranlukta av fisken sulene gulpet opp til ungene.

Jim Wilson og Steve Baines ble også interessert i fuglekikking da de var gutter hjemme i England.

Jim Wilson, som bor på Ramberg, ser etter sjøfugl på Mulstøa i Flakstad.

Jim Wilson, som bor på Ramberg, ser etter sjøfugl på Mulstøa i Flakstad.

Foto: Jon Olav Larsen

– Det begynte med kikking, deretter ringmerking, spesielt av vadefugler, sier Wilson.

– Faren min var veldig glad i å gå på tur. I en fuglebok han kjøpte oppdaget jeg en kvinandhann som var så fin. En gang vi gikk tur, så vi en slik kvinandhann. Da tenkte jeg at det kanskje var mulig å finne de andre fuglene i boka også. 12 år gammel fikk jeg min første kikkert, og siden har det bare balla på seg, forteller Baines.

Mater småfuglene også...

Er man på besøk hos Robert Walker, er det lett å se at han er glad i fugler.

– Her i hagen har jeg hengt opp mange frøautomater og meiseboller i trær og busker. Det går med veldig mye solsikkefrø og siden fuglene ikke spiser skallene, ligger det strødd med solsikkeskall utover plenen og til og med oppe i blomsterpottene.

Mange forskjellige slags småfugler kommer på besøk.

–I vinter har det vært uvanlig mye sidensvans og bjørkefink, på det meste hele 32 bjørkefink samtidig på foringsplassen. Og siden november i fjor til i begynnelsen av april var det to pilfinker her, de er ikke vanlige i Nord-Norge.

Sjeldenheter utenfor kjøkkenvinduet

Steve Baines på Røstlandet er godt kjent i det norske fuglemiljøet.

Steve Baines på Røstlandet er godt kjent i det norske fuglemiljøet

Foto: Jon Olav Larsen

Det er ikke fra bare småfugl Walker kan studere fra stuevinduet, en koloni med rundt 3000 høylytte krykkjer bor i nærområdet. Og Steve Baines på Røst er nabo til storjoparet som hekker på Sandholmen, holmen hvor det er bestemt at det skal settes opp vindmøller. Det er en av få plasser storjoene hekker i Norge.

Heller ikke Jim Wilson trenger å dra langt for å se etter fugler. Fra kjøkkenvinduet på Ramberg har han oppdaget mye uvanlig, blant annet en rekordtidlig brushane som han første gang så 18. mars i år.

– Brushanen er en trekkfugl, og observasjonen var den første av brushane i Norge i år, kanskje den første i mars noensinne i Nord-Norge, opplyser Wilson.

Robert Walkers utsikt på Sørvågen består også av barske fjell som stiger bratt opp mot himmelen, et sted hvor den engelske lofotingen trives.

– I fjellene her hekker det blant annet blåstrupe, smålom og fjellrype. Og havørna kan man se overalt hvor man ferdes. Det er nok mye på grunn av foreldrene mine at jeg er glad i naturen. Faren min tok oss mye med ut på turer, til og med på julaften. Vi fikk ikke lov til å åpne julegavene før vi hadde gått tur, forteller en munter Robert Walker.