Rektor Aase Karlsen frykter at den manglende språkopplæring utdanner en stor gruppe elever til sosialklienter.
Foto: John Inge Johansen / NRK- Det kan bli kult, men jeg gruer meg, sier den 14 år gamle polske jenta på gebrokkent engelsk.
Faren, som har fått jobb i Svolvær, hjelper med å oversette når den blide jenta ikke skjønner spørsmålene våre.
Førstkommende mandag begynner hun rett i åttende klasse. Der skal hun lære det meste av pensumet på et språk hun ikke kan. For ekstra hjelp blir det lite av.
- Pengene strekker ikke til
- Vi har barn fra tretten nasjonaliteter. Pengene strekker ikke lenger enn å gi dem noen timer ekstra norskundervisning. Det meste må de lære på samme nivå som de norske elevene, sier rektor på Svolvær skole, Aase Karlsen, som gjerne skulle ha gitt Kinga mer hjelp.
Den polske arbeidsinnvandringen til Norge er rekordstor. Første halvår i år kom 46.500 polakker til Norge for å arbeide. Det er 11.000 flere enn på samme tid i fjor.
Samtidig har også familieinnvandring fra Polen skutt til værs. Det betyr at flere polakker ikke reiser hjem når jobben er gjort, men velger å ta med seg familien for å etablere seg her.
UDI har hittil i år gitt 1847 polske arbeidere mulighet til å ta med seg kone og barn. På samme tid i fjor hadde 1096 polske borgere fått tillatelse til familieinnvandring.
Frykter skeiv start
Skoler over hele landet står derfor overfor en ny utfordring ved skolestart om få dager, når nyankomne polske ungdommer setter seg på skolebenken her i landet for første gang.
- EØS-borgere som innvandrer på grunn av arbeid, er en ny utfordring for oss. Vi har allerede problemer med å skaffe tospråklige lærere til de tretten nasjonene som allerede befinner seg på skolen, sier Aase Karlsen.
Hun er redd den norske skolen utdanner en stor gruppe elever til sosialklienter.
- Språk er nøkkelen til å forstå kunnskap og komme seg gjennom utdanningsløpet og bli rustet for samfunnet, sier den fortvilte rektoren.
- Rått parti
Innvandrere som ikke skjønner noe av undervisningen er likevel ingen ny problemstilling. I ungdomsskolen er halvparten av innvandrerne født utenfor Norge.
70 prosent av elever i videregående skole har kommet til Norge på et høyt språklig nivå. Mange steder i landet får de fra første dag på skolen den samme undervisningen som de norske elevene.
- Rått parti, forteller Rita Hvistendahl, forsker på Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.
Hun understreker at læringskurven stiger brattere og brattere etter som man kommer høyere opp i klassene.
Har rett til norskopplæring
Ungdommer som har et annet morsmål en norsk har rett til en særskilt tilrettelagt norskopplæring hvis man mener det er behov for det. Da har de også rett til morsmålsopplæring og tospråklig støtte i ulike fag.
- Men, praksisen er ulik landet rundt avhengig av økonomi og størrelse på stedet, sier Hvistendahl.
I de større byene samles minoritetsspråklige elever i en mottaksklasse som gir dem ekstra støtte det første året.
- Men, selv da er nivået høyt for mange. Læreboka har en sterk plass i norske skoler og kravene til læringskurve er bratt stigende i ungdomsskole og videregående opplæring. Innvandrerungdom opplever ofte skolen som en uoverkommelig oppgave, sier Hvistendahl.
- Innvandrerne glemt
Hun skulle ønske at man hadde et bredere forskningsmateriale på hvordan denne gruppen klarer seg.
- Innvandrere i ungdomsskole og videregående skole er helt glemt, sier Hvistendahl.
Hun reagerer på at Regjeringen legger vekt på ”tidlig innsats” og dermed konsentrerer seg om språklig støtte i barnehage og barneskole.
- ”Tidlig innsats” burde også gjelde ungdommene som kommer sent til Norge og trenger støtte i skolen.
