Isolert på cella 22 timer i døgnet
Denne kvinnen er blant rundt 100 innsatte som hver dag sitter mer enn 22 timer isolert på cella fordi det er for få ansatte på jobb, eller fordi fengselsbygningen ikke er bygd for at innsatte kan være sammen på dagtid.
– Jeg merker at bare jeg skal ta det første skrittet de første dagene, så går hjertet i 120.
Blendingsgardinene er trukket for på den ti kvadratmeter store cella. En tynn stripe sol forteller at utenfor har våren kommet til Bergen fengsel.
Hun vil være anonym. Utenfor venter familien på mamma. Det er ikke første gang.
Hun har vært her før og vet hvordan det er å sitte isolert, alene på cella i 22 timer.
– Å sitte isolert gjør at tankene kommer veldig ofte, man griner mye, sier hun.
Tre ganger i året gjør Kriminalomsorgsdirektoratet målinger med hvor mange innsatte som har mindre enn to timer fellessskap og mindre enn åtte timer fellesskap i døgnet.
I snitt sitter 200 innsatte 22 timer på cella alene.
Rundt 100 av disse har det slik fordi det er for få ansatte på jobb i norske fengsler, og fordi bygningene ikke er bygd for at innsatte kan være sammen med andre innsatte på dagtid.
Noen sitter noen dager, andre i flere uker.
I Bergen fengsel var 65 innsatte alene på cella i 22 timer ved siste måling i februar.
Dårlig rehabilitering
– Når vi kommer og ber dem om å flytte ser vi ofte at angsten kommer og at svetten renner, forteller Heidi Jensen Sandvik, inspektør i Bergen fengsel.
Hun har jobbet her en mannsalder, og kjenner hver krik og krok.
Det er budsjettkutt hvert år som gjør at innsatte får det hun kaller «dårligere soning».
– Vi tenker daglig på hvordan vi skal vi få noen ut fra cella, sier Jensen Sandvik.
Vi går ned en lang korridor. Det er jerndører på rekke og rad på den ene siden. Tre små luftegårder på den andre siden.
En kvinne sitter på asfalten, lent inntil betongveggen. Når hun strekker på hodet, titter solen så vidt over de høye murene og treffer ansiktet hennes. Det er en times lufting.
24 innsatte soner her, og fire fengselsbetjenter er på jobb.
– Det er jo ikke godt nok, sier Jensen Sandvik.
Frustrasjonen har vært der lenge. Hun snur og vender på ansatte for at de skal klare å ta noen ut fra cella noen timer hver dag. I dag ble det vanskelig. Sykdom på kjøkkenet, så en fra avdelingen måtte hjelpe til der.
Mat må jo alle ha, tross alt.
– Vi synes at vi har prioritert så mye at vi ikke lenger finner noen måte å prioritere mer – så lenge det er skjært ned til beinet, sier Jensen Sandvik.
20 minutter med tomtatplanter
Fengselsbetjent Kjetil Hodnekvam stikker så vidt hodet inn på kontoret til Sandvik. En ulende alarm som tidligere hørtes i hele fengselet fortalte at alle betjenter må møte i vaktrommet: Noe har skjedd på en annen avdeling.
– Det var bare en øvelse, sier Hodnekvam.
Han er stresset.
Rutiner og gjøremål på vakta gjør at han ikke får tid til å stoppe opp og snakke med de innsatte når han er innom cellene. Brød leveres ut til frokost. Middagsrunde. En kort titt innom til kvelds. Men alle får en times lufting i løpet av dagen.
– På kveldsrunden må vi skynde oss fordi det er mye vi skal rekke, sier Hodnekvam.
Da blir det kanskje bare ett minutt, og vi må si «beklager, vi må gå videre for å bli ferdig med gjøremålene», forteller han.
En innsatt har blitt låst inn på biblioteket mens Hodnekvam snakker med NRK. Han har vært innelåst på cella siden dagen før, og har bedt om å få komme ut.
Den innsatte skal få bli med og plante tomater i 20 minutter. Mer rekker ikke Hodnehvam og kollegaene den dagen. Samtalen med oss, og alarmen som gikk, spiste opp mye av tiden.
– Vi er for få ansatte på jobb, sier Hodnekvam.
– Dårlig rehabilitering
De rundt 3500 innsatte i norske fengsler soner en dom, eller sitter i varetekt. De har gjort noe kriminelt, men god behandling regnes også som god rehabilitering.
– Alle skal ut en gang, og de kan bli din eller min nabo, sier Sandvik.
Hun mener vi må legge forholdene så godt til rette at vi slipper å få de samme inn i fengslene igjen.
– Er det dårlig rehabilitering?
– Ja, under de forholdene er det dårlig rehabilitering, sier Jensen Sandvik.
Kriminalomsorgsdirektoratet er klar over farene for isolasjonsskader. Derfor ønsker de at flest mulig innsatte skal sone under det de kaller dynamisk soning. Det betyr seks innsatte som soner sammen i en boenhet inne i fengselet. Cellene åpnes på morgenen, og låses på kvelden.
– Det er bygningsmessige forhold som gjør at vi ikke klarer dette, sier Jan Erik Sandli, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.
Han sier det er uheldig, men at de jobber for å gjøre noe med det.
Sandlie tror ikke dette er bra for rehabilitering av innsatte i fengslene, men sier samtidig at de færreste sitter lenge på en slik avdeling.