Faizullah Muradi var tolk for norske styrker i Afghanistan. Flere bilder viser ham side om side med norske soldater, tungt bevæpnet og iført norsk uniform.
Han fikk våpenopplæring og deltok i kamp med de norske soldatene. På grunn av dette samarbeidet har Taliban stemplet ham som forræder.
– De forlangte at jeg skulle gi opplysninger om hva jeg gjorde og hvor jeg hadde oppdrag. Hvis ikke ville de drepe meg. Dersom de ikke fikk tak i meg, skulle de kidnappe en familiemedlemmer for å tvinge meg til å snakke, forteller Murad.
Etter å ha blitt truet på livet gjentatte ganger, forsøkte 22-åringen å flykte til Norge. Ved hjelp av menneskesmuglere kom han seg ut av Afghanistan, men ble stoppet av italiensk politi på vei til Norge.
Her fikk han beskjed om at han ikke fikk forlate landet før han hadde vitnet mot menneskesmuglerne. Det var en rettsprosess som varte i to år.
- Les:
Sendes tilbake til Italia
Oppholdet i Italia skulle vise seg å være skjebnesvangert for den 22 år gamle tolken. Da han omsider kom til Norge for å søke asyl, nektet norske myndigheter å behandle søknaden hans.
UDI avslår søknaden med bakgrunn i utlendingsloven § 32, som sier at en søknad kan nektes å behandles dersom søkeren har vært mottatt av et annet land i Dublin-regelverket.
UDI mener at tolken ikke har familietilknytning eller særlige grunner for søknaden skal behandles i Norge og ikke i Italia. UDI vil derfor ikke undersøke om han trenger beskyttelse.
«UDI legger vekt på at dersom han har et reelt beskyttelsesbehov, vil han ha krav på beskyttelse uansett hvilken medlemsstat som behandler søknaden,» skriver UDI i et brev.
– Det føles som at jeg lever i et åpent fengsel. Det er håpløst å hele tiden vente på å bli sendt ut av landet, sier Murad til NRK.
Onsdag ettermiddag fikk han et endelig avslag på asylsøknaden og må derfor returnere til Italia.
- Les:
(Artikkelen fortsetter etter videoen)
VIDEO: Amnesty mener Norge har et ansvar for livet til den afghanske tolken.
– Uanstendig av UDI
Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International Norge har engasjert seg i saken til Faizullah Murad.
Generalsekretær John Peder Egenæs mener «det er helt åpenbart at norske myndighetene har et særskilt ansvar ovenfor tolken.»
– Tolken har vært i Italia to år før han kom til Norge. Er det ikke rimelig at han faller inn under Dublin-regelverket?
– Han ble holdt tilbake for på gjøre et samfunnsnyttig oppdrag. Det kan ikke tale mot ham. Han har hele tiden vært klar over at han skulle til Norge. Det er jobben for de norske styrkene, som har satt ham i fare. Da er det naturlig at det er norske myndigheter behandler søknaden hans, sier Egenæs.
Egenæs understreker at «å sende tilbake såkalte Dublinere er en mulighet Norge har, og ikke en plikt.»
– Det er fullstendig uanstendig å dytte ansvaret over til Italia, selv om vi har juridisk rett, mener Egenæs.
- Les:
Avgjørende innsats
En rekke kilder i Forsvaret bekrefter at Murad deltok i kamp og sier innsatsen hans var helt sentral.
– Hans innsats var helt avgjørende. Hans jobb var å være i fremste linje, hvor hans ansikt var kjent for lokalbefolkningen. Uten hans innsats hadde vi ikke kunnet utføre vår jobb, sier forteller veteran Lars Øivind Authen.
Tidligere har 21 andre afghanske tolker fått opphold i Norge. Muradi ber om at han blir behandlet på samme måte.
– Vi hadde samme mål. Vi kjempet sammen og bodde i samme base. Jeg gjorde praktisk talt det samme som de andre. Derfor føler jeg at jeg bør ha de samme rettighetene som dem, sier Murad.
Justisdepartementet vil ikke kommentere denne konkrete saken.
