I flere år har Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Øst-Finnmark politidistrikt samarbeidet tett. Så tett at GSV-sjefen ikke har noe imot å gi fra seg kommandoen til politiet. Nå vil forskere studere suksessen i nord.
Politimester Ellen Katrine Hætta i Øst-Finnmark får også kommandere forsvarets grensevakter.
Foto: Arnstein JensenPoliti og forsvar fikk hard kritikk etter 22. juli for ikke å samarbeide godt nok. Men i Øst-Finnmark går samarbeidet mellom etatene svært godt. Overvåkningen av den norsk-russiske grensa har fått både politiet og forsvaret til å samarbeide.
– Forsvaret har mannskapet til å passe på grensa, men siden dette er en Schengen-grense må politiet ha kommandoen. Vi kan ikke sette militære styrker til å pågripe sivile, forklarer politimester Ellen Katrine Hætta.
Derfor har de over flere år samarbeidet tett.
Fikk egen lov
GSV-sjef Jan Erik Haug har ikke noen problemer med å gi fra seg kommandoen over grensesoldatene til politimesteren i Øst-Finnmark.
Foto: Arnstein JensenSoldatene på grensa har fått begrenset politimyndighet og alle må igjennom et eget politikurs. I tillegg måtte loven endres slik at soldatene fikk lov til å ha begrenset politimyndighet.
– Vi har jobbet og formalisert samarbeidet på alle nivå. Vi vet hvem som skal gjøre hva til enhver tid, og det er viktig for å få samarbeidet til å fungere, sier GSV-sjef Jan Erik Haug.
Politimesteren er enig:
– Klar rollefordeling og klart ansvar. Det er grunnen til at vi får dette til å fungere. I tillegg er vi nær hverandre og vi kjenner hverandre. Det er i grunnen helt unikt dette samarbeidet. Det er ingen andre steder i landet som har så tett samarbeid på alle nivå, fra politimester og GSV-sjef helt ned til fotsoldatene, sier Ellen Katrine Hætta.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Vil forske på samarbeidet
Samarbeidet har blitt så smidig at forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt og Politihøgskolen nå vil studere hva som får det til å gli så bra i nord.
– Det er veldig interessant å se mer på hvordan samarbeidet mellom forsvar/politi kan utvikles videre. Det ble påpekt av 22. juli-kommisjonen at det ikke alltid fungerer like godt. Derfor ønsker vi i samarbeid med politihøgskolen og institutt for forsvarsstudier å forske på dette, sier forsker Monica Endregard ved Forsvarets forskningsinstitutt.
De har nå søkt om midler til et treårig forskningsprosjekt hvor Sør-Varanger-modellen er en av hovedstudiene
– Hva er grunnen til at det fungerer så bra? Det ønsker vi å dokumentere med vår forskning. Vi vil gå dypere inn i samarbeidet, intervjue både soldater og politi. Hvordan forholdt de seg ved «skarpe» situasjoner og så videre. Det vil også være andre caser i studiet, sier Endregard.
Får kommando
Militære styrker kan ikke brukes mot sivile, og hvis personer prøver å komme seg ulovlig inn i landet er det politiets oppgave å pågripe dem. Selv om det er forsvarets menn, grensejegerne, som oppdager inntrengerne er det bare politi som kan anholde dem. Derfor får politimesteren kommando også over grensesoldatene. Sjefen på garnisonen i Sør-Varanger har ingenting imot å gi fra seg kommandoen til politimesteren:
– Jeg har kommandoen over grensesoldatene, men ved gitte situasjoner gir jeg den til politimesteren. Ved slike situasjoner kan det lokalt bare være en som har kontrollen og kommandoen. Derfor får politimesteren den, sier oberstløytnant Jan Erik Haug.
– Så du gir fra deg makta?
– Ja og det føler jeg meg helt trygg på er det riktige. Vi kan være stolte over det samarbeidet vi har fått til her nord, og jeg tror det er mange som kunne ha noe å lære av oss både i forsvaret og hos politiet, svarer Haug.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
