Følg statsbudsjettframlegginga på NRK Nordnytts nett-tv.
Dette er forslagene for Troms i 2015 (NRK oppdaterer fortløpende):
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet (UiT) med 4, 1 millioner kroner i forbindelse med videreføring av økte bevilgninger i RNB i 2014, for å styrke grunnfinansieringen. Det foreslås også å øke bevilgningen til UiT med 311 000 kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene. Videre foreslås bevilgningen til rekruttering av toppforskere til UiT økt med 5, 6 millioner kroner som et resultat av regjeringen satsing på verdensledende fagmiljøer.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Harstad (HiHa) med 129 000 kroner i forbindelse med videreføring av økte bevilgninger i RNB i 2014, for å styrke grunnfinansieringen. Det foreslås også å øke bevilgningene til HiHa med 1,1 millioner kroner til en ny rekrutteringsstilling til helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. Videre foreslås bevilgningen til HiHa økt med 390 000 kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene.
Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddene til Studiesenteret Finnsnes og Studiesenteret.no. Det finnes mange regionale aktører som tilrettelegger mellom utdanningsinstitusjoner på den ene side, og arbeids- og næringsliv og enkeltpersoner på den andre. Bidragene og resultatene til disse aktørene tilsier ikke at disse skal drives med tilskudd fra staten.
- Les også:
Regjeringen vil i 1. halvår 2015 komme tilbake til saken om et nybygg for Framsenteret i Tromsø, når det er gjort en ny gjennomgang av kostnadene og behovene. Regjeringen ga en solid påplussing av forskningsbudsjettet til Framsenteret i 2014, og denne økningen er foreslått videreført i 2015.
Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum med 2,4 millioner kroner. Økningen omfatter midler til etablering av en ny formidlingsarena på Svalbard.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 414 millioner kroner under Oljedirektoratets (OD) forvaltningsområder. OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for Olje- og energidepartementet. OD har hovedkontor i Stavanger og et lokalt kontor i Harstad.
- Les også:
Regjeringen foreslår å bevilge 78,5 millioner kroner til geologisk kartlegging og datainnsamling i regi av Oljedirektoratet. Bevilgningen omfatter geologisk kartlegging i nordområdene som skal gi ny geologisk innsikt om store deler av Barentshavet inkludert områdene inntil delelinjen mot Russland.
Regjeringen foreslår å bevilge 255 millioner kroner til tiltak for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav om lag 169 mill. kroner til sikringstiltak mot flom og skred. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Troms vil bli prioritert i 2015, dette gjelder tiltak i Kåfjord og Målselv.
Regjeringen foreslår å bevilge 32,6 millioner kroner for å skjerpe helikopterberedskapen på Bardufoss og Rygge, herav 9,6 millioner kroner til Bardufoss. Helikoptrene på Bardufoss kan på anmodning yte alminnelig bistand til politiet.
- Les også:
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 450 millioner kroner på investeringer i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Troms i 2014. Store deler av bevilgningen vil bli benyttet til etablering av nytt kjøkken- og messebygg og nye befalsforlegninger på Bardufoss, som ble vedtatt av Stortinget i 2012. Videre benyttes midlene til etablering av helikopterbasen på Bardufoss og fornyelse og øking av infrastrukturkapasiteten i Rusta leir som ble vedtatt av Stortinget våren 2013. På Sørreisa videreføres et prosjekt for befalsforlegninger. Prosjekter for å understøtte etableringen av Luftforsvarets kontroll og varslingsskole (LKVS) på Sørreisa er under planlegging. Videre planlegges nye investeringsprosjekter for befalsforlegninger og boliger i Indre Troms.
Bardufoss flystasjon er etablert som hovedbase for helikopter. Alle militære helikopter, inkludert redningshelikoptrene, er nå organisatorisk underlagt Bardufoss. Fra hovedbasen på Bardufoss vil det operere transport- og maritime helikoptre. Innføring og driftssetting av NH90 fortsetter på Bardufoss i 2015. NH90 vil fra 2015 støtte kystvakten.
Luftforsvarets virksomhet ved Sørreisa videreføres i 2015. Innen utgangen av 2016 skal Luftforsvarets primære kapasiteter innenfor kontroll og varsling, inkludert Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole, samles på Sørreisa.
- Les også:
Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til energiledelse fase 2 i 2015, for å gjennomføre tiltak som skal effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Troms. Målsettingen er å redusere energiforbruket med 30 prosent i 2016 i forhold til 2006.
Troms militære sykehus avviklet pasientbehandlingen fra 30. juni 2014, i tråd med langtidsplanen, Prop. 1 S (2013- 2014) og Innst. 7 S (2013- 2014).
Forsvaret har utviklet seg fra et mobiliseringsforsvar til et moderne innsatsforsvar. Det var derfor ikke lenger behov for et eget stasjonært militært sykehus og TMS er av den grunn lagt ned som militær avdeling.
Det er Helse Nord som har det lovpålagte ansvaret for å levere spesialisthelsetjenester til befolkningen i Indre Troms, også for militært personell. Kommunene har ansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven for alle personer som oppholder seg i kommunen- også de som avtjener førstegangstjeneste. Forsvaret er opptatt av et godt utviklet samarbeid med det sivile helsevesenet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nofimas arbeid med levendelagring av torsk med 1 million kroner i 2015. Dette innebærer at Senter for fangstbasert akvakultur i Tromsø får til sammen 4 millioner kroner for å styrke arbeidet med levendelagring av torsk i 2015. Levendelagring er et tiltak for å heve kvaliteten på fisken og bidra til jevnere tilgang på torsk utover sommeren og høsten.
- Les også:
E6
Innenfor foreslåtte bevilgninger til fornying av riksvegnettet er det satt av midler til utbedring av Tromsøysundtunnelen på E8 i Tromsø kommune. Det er satt av midler til planlegging av Transportnett Tromsø og E8 Sørbotn – Laukslett.
E10/riksveg 85
Det er satt av planleggingsmidler til E10/riksveg 85 Tjeldsund – Gullesfjord – Langvassbukt, i Nordland og Troms. Dette prosjektet skal planlegges for gjennomføring som OPS-prosjekt (Offentlig-privat samarbeid).
Harstadpakken – Riksveg 83
Innenfor Vegpakke Harstad settes det av statlige midler og bompenger til en rekke tiltak på riksveg 83, blant annet til utbedring av flere kryss og bygging av gang- og sykkelveg på strekningen Kanebogen – Byskillet, tunnel mellom Seljestad og Sama og en rekke støy- og kollektivtiltak. Vegpakke Harstad er vedtatt delvis bompengefinansiert. Vegpakke Harstad er omfattet av ”Overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån”.
E6
230 millioner kroner er foreslått bevilget til E6 Sørjosfjellet i Nordreissa kommune. Prosjektet omfatter bygging av 2,3 kilometer ny veg i dagen og en 4,7 kilometer lang tunnel mellom Langslettkrysset (fylkesveg 866 til Skjervøy) og Sørkjosen. I tillegg inngår utbedring av om lag to kilometer veg sørvestover fra Langslettkrysset. Den nye vegen vil korte inn E6 med 1,8 kilometer. Anleggsarbeidene startet i desember 2013, og prosjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av 2016.
Til skredsikringsprosjektet E6 Indre Nordnes – Skardalen i Kåfjord kommune er det foreslått å bevilge 232 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av en om lag 8 kilometer lang tunnel gjennom Nordnesfjellet. Bygging av ei bru over Manndalselva og nødvendige tilknytninger til dagens E6 er også deler av prosjektet. Utbyggingen vil føre til en innkorting av E6 med 9–10 kilometer og en reduksjon i kjøretiden med om lag 10 minutter. Anleggsarbeidene starter i oktober i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2017.
Innenfor en foreslått bevilgning på i alt 333 millioner kroner som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene, er det satt av midler til utbedring av bruer og flaskehalser på E6 i Troms. Tiltakene omfatter Skogstad bru i Bardu kommune, Numedal bru i Kåfjord kommune og Rakenesura i Kvænangen kommune.
I budsjettforslaget er det satt av midler til planlegging av prosjektene E6 Kvænangsfjellet i kommunene Kvænangen og Nordreissa og E6 Nordkjosbotn – Hatteng i Storfjord kommune.
Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene: Utvidet låneramme
Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene utvides. For 2015 foreslås en låneramme på tre milliarder kroner, mot to milliarder kroner i 2014. Investeringsrammen for Troms i 2015 blir etter dette 143,9 millioner kroner, mot 100 millioner kroner i 2014.
Innenfor en foreslått bevilgning på i alt 358,3 millioner kroner til tiltak i fiskerihavner er det satt av midler til å sluttføre tiltak i Sommarøy havn i Tromsø kommune.
Regjeringen foreslår i alt 64 millioner kroner som tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak:
– Tromsø kommune får vel 10,7 millioner kroner i tilskudd til utdyping og kai i Breivika. Tromsø kommune får dessuten et tilsagn om tilskudd på vel 10,7 millioner kroner til utdyping og kai i Breivika. Tilskuddet kan utbetales i 2016.
– Kvænangen kommune får vel 1,8 millioner kroner i tilskudd til utdyping og kai i Burfjord. Tilskuddet kan utbetales i 2016.
Tiltaket ”Innseiling til Tromsø” er blant prosjektene som er aktuelle for tildeling av planleggingsmidler i 2015.
Troms fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 116,4 millioner kronertil regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (6 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Troms deltar.
Regjeringen har fra 1. juli 2014 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for 31 kommuner i tillegg til de som fikk gjeninnført ordningen fra 2007. Dette berører ingen av kommunene i Troms slik at det fortsatt kun er Tromsø kommune i dette fylket som skal kompenseres. Kompensasjonsmidlene (kapittel 551, post 61) blir fordelt i første kvartal når departementet har beregnet forventet fylkesvis kostnadsøkning for 2014.
Anslag på vekst i frie inntekter
Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2014 til 2015 er anslått til 4,7 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2014.
Anslaget på kommunesektorens frie inntekter i 2015 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2014. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).
Ved fordeling av skatteinntekter for 2015 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2013. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2014. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.
Regnet fra anslag på regnskap for 2014 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2015 anslått til 1,7 prosent. Realveksten bygger på en anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2015 på 3 prosent.
Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.
Kommunene i Troms
Vekst i frie inntekter fra 2014 til 2015
Fra 2014 til 2015 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2014). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,3 prosent.
I Troms har 5 av 24 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lenvik kommune med 6,0 prosent, mens Gratangen kommune har lavest vekst med 2,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2014.
Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2013 utgiftskorrigerte frie inntekter på 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde 24 av 24 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.
Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter, inkludert netto renteutgifter og låneavdrag, er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2013 var på 2,4 prosent. Kommunene i Troms hadde i 2013 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,3 prosent.
Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 72 686 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2013. Landsgjennomsnittet var 51 475 kroner per innbygger.
Troms fylkeskommune
Vekst i frie inntekter fra 2014 til 2015
Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2014) i 2015, noe som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,1 prosent.
Finansielle indikatorer
Troms fylkeskommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på 0,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 10 970 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 8 637 kroner per innbygger.
NRK oppdaterer saken.
