Sergej ble «skutt under flukt» i Finnmark

– Jeg har fått en 30-40 henvendelser på e-post ifra Russland og Ukraina, som lurer på hvor far eller bestefar er begravd. Da kan vi for eksempel si at han lå i Alta, men ble flyttet til krigskirkegården i Tjøtta. Mange vil besøke gravene og senest for to uker siden kom to døtre for å finne sin fars grav. Det er veldig interessant og en ære å få hjelpe dem med dette, sier historiker Michael Stokke.

Han er ansvarlig for fangehistorier ved Narviksenteret. For tiden driver de å kartlegger tyske fangeleirer i Finnmark.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

– Til sammen var det cirka 110 fangeleirer. Etter hvert som tyskerne hadde behov for flere fanger til nytt arbeid, ble det opprettet flere, sier han.

Rundt 14.000 straffanger befant seg i Finnmark. Av disse var det 10.000 sovjetiske krigsfanger.

– De kom hele veien fra Tyskland, via Oslo og Trondheim, og så med båt nordover. Men det var også tyske straffanger som hadde det like ille, og det var 400 jugoslaviske fanger i Karasjok. Det var også noen norske fanger, sier han.

• Les også: Her filmes sjeldent fly i Finnmark
  
• Les også: – Skammelig norsk historieskriving om krigen

Fraktet lik til Nordland

Av de 10.000 sovjetiske fangene var det rundt 2700 som døde i Finnmark - altså over 25 prosent.

– Det skyldtes nok dårlige klær og lite mat, slik de hadde i resten av Norge, men det skyldtes nok også klimaet. Det var i utgangspunktet dårlige leirer. Lenger sør kunne man komme til norske sykehus, mens i nord var det lange avstander og fangene måtte utføre arbeid som skulle fullføres på kort tid, sier Stokke.

Mange som henvender seg til Narviksenteret ønsker å besøke graven til sin slekting. De fleste må da ta turen til krigskirkegården Tjøtta i Nordland.

– I 1951 ble cirka 7500 fanger fraktet fra 200 kirkegårder. Gerhardsens besluttet nemlig å flytte alle fanger ifra Nord-Norge til ett sted. Det var tragisk, for mange ønsket å ha dem liggende slik at de kunne ære dem og besøke dem 1. mai eller 17. mai, sier han.

• Les også: Partisanene i Finnmark
• Les også: Krigshelter i nord kan få Krigskors

– Viktig å minnes de som ga sitt liv

Arbeidet Narviksenteret utfører skal være ferdig til jul.

– Hvorfor er dette viktig å kartlegge disse fangene?

– Dette er viktig å dokumentere fordi det ikke er gjort tidligere. De sovjetiske fangene var våre nabofolk og det er vår plikt å ta vare på minnet etter de som ga sitt liv for freden. Det var så mange som døde, og fangekortene gjør at vi kan se hvem personene var. De som ble skutt under flukt har vi plutselig ett bilde av. Det er viktig hvis vi skal lære av historien, sier han.

• Les også: Norges dyreste om krigen i Finnmark