Der ingen skulle tru at 300.000 kunne få nokon til å bu

Det er ikke det at det ikke finnes lyspunkter. På en gård i Beiarn starter Halvdan Johannessen opp traktoren mens frostrøyken står. I bestemt takt frakter han fôret fra vinterjordet og bort til de sultne dyrene.

Den unge bonden i midten av 20-årene er på mange måter unntaket som bekrefter regelen.

Han har nylig overtatt familiegården og ser for seg en fremtid i hjembygda. Og han fikk hjelp av statlige midler.

– Det har egentlig alt å si. Det handler om hus og hjem. Har man ikke jobb, kan man ikke bo der. Sånn er det bare, slår han fast.

Med landbruk som virkemiddel

Men i nordlandskommunen er det tegn til at ganske mange andre på Johannessens alder har tatt helt andre valg enn ham selv.

Fra kommunesenteret og ut til bygda gården hans ligger på, passerer du flere landbrukseiendommer. Ikke alle tjener til samme formål lenger – noen er gjort om til fritidsboliger.

– Vi skulle jo selvfølgelig ønsket oss at flere gjorde som ham.

Konsulent Anne Maren Wasmuth har blitt med ut til gården og konstaterer med glede at driften fortsetter i minst én generasjon til. Hun anslår at rundt 50 av Beiarns om lag 350 landbrukseiendommer fortsatt drives aktivt.

– Landbruk er basisen for bosetting, og vi mangler rekruttering. Derfor ville vi jobbe for å gjennomføre generasjonsskifter. Det er viktig for Beiarn, påpeker Wasmuth.

Nordlandskommunen sliter nemlig, som så mange andre småkommuner, med fraflytting. Derfor søkte de og fikk 300.000 kroner i såkalte regionale utviklingsmidler.

Landbruk var tema – målet var å stanse fraflyttingen innen 2014.

– Var ikke realistisk

– Den målsettingen var nok ikke helt realistisk, fastslår Ågot Eide.

Hun er kommunalleder i Beiarn og selv tilflytter. Fasit for det toårige prosjektet var fortsatt befolkningsnedgang.

– Det var kanskje mer realistisk at vi skulle stagnere utflyttingen. Men hvis vi sammenligner oss med andre kommuner på samme nivå som oss er vi like. Tendensen er at stort sett alle småkommuner i landet mister sine innbyggere.

Mer om det om litt. Først litt informasjon om ordningen kommunen fikk pengene fra:

De siste fire årene er det brukt over fem milliarder kroner i regionale utviklingsmidler i Norge. Av disse pengene er nesten to milliarder delt ut i de tre nordligste fylkene.

Midlene kommer over statsbudsjettet, deles ut av fylkeskommunene, og skal primært skape arbeidsplasser, nærings- og stedsutvikling.

NRK har kartlagt alle tildelinger i Nord-Norge i denne perioden. En god del av potten går til tilsvarende prosjekt som i Beiarn. Fra Hammerfest i Finnmark i nord til Grane på Helgeland i sør.

• Se hvilke prosjekt i Nord-Norge som har fått støtte i perioden her!

Men er det realistisk at noen hundre tusen skal snu trenden?

– Flyttestrømmene påvirkes primært av arbeidsplasser. Folk flytter dit de får jobb, sier Hanne Jordell.

– Neppe stor effekt

Prinsipialøkonomen ved Samfunnsøkonomisk Analyse har forsøkt å undersøke denne pengebruken på oppdrag fra regjeringen. Ikke alle målsettinger er like realistisk, mener hun.

– Slik vi kjenner at disse midlene blir brukt, og ut ifra det vi vet påvirker flyttestrømmer, er det liten grunn til å tro at mindre utviklingsprosjekter kan ha en slik effekt, sier Jordell som uttaler seg på generelt grunnlag.

Effekten av pengebruken er det verre å finne ut av, ifølge Jordell.

– Pengene går til veldig mange forskjellige typer tiltak, men noen dokumenterte resultater finnes det lite av, forklarer hun.

Og understreker samtidig at pengene ikke nødvendigvis er brukt feil, men at det er vanskelig å kunne dra lærdom når dokumentasjonen er mangelfull.

Maktesløshet

På kontoret til Ågot Eide ligger evalueringen av det siste prosjektet fremme på pulten. Kommunallederen har vært med på tilsvarende prosjekter før.

Ordet «grusing» kommer opp når hun skal sette ord på erfaringen.

– Nå på vinterstid, når det er glatt føre, gruser vi for at det ikke skal gå for fort og «gale». Det er litt det jeg føler vi holder på med nå.

– Mens vi holder på med prosjektet er det spennende. Vi får opp diskusjonen, får avisoppslag og får snakket med bygdefolket. Det ligger et håp der, men samtidig kan det føles litt maktesløst.

– Hvorfor det?

– Fordi vi ikke klarer å snu strømmen. Akkurat nå pågår det jo en storstilt sentraliseringsprosess. De som bor i Beiarn har det kjempegodt. Vi har gode helsetjenester og gratis barnehage. Men hvis enda flere flytter ut, kan vi ikke fortsette med det.

– Er det samsvar mellom det dere setter som mål og det som er realistisk mulig å få til?

– Vi er nøktern når vi søker om disse midlene, og søker på det vi tror vi kan få til. Om vi ikke alltid setter oss realistiske hovedmål, så har vi delmål vi vet vi kan klare med litt hjelp utenfra.

Blir færre uansett

Beiarn hadde i år 2000 1311 innbyggere. Siden da har 253 flyttet fra kommunen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det høres kanskje ikke så mye ut, men for en liten distriktskommune som ikke har så mange bosatte fra før, utgjør dette tallet nesten 20 prosent.

Befolkningsframskrivingen fra SSB frem mot 2040 er heller ikke hyggelig lesing:

• Med såkalt middels nasjonal vekst vil de ha 837 innbyggere om 24 år.
• Med høy nasjonal vekst: 955
• Med lav nasjonal vekst: 756

Kommunalleder Ågot Eide understreker at de er glad for utviklingspengene de får, men ønsker å se en langt tydeligere satsing fra sentrale politikere.

– Vi griper sjansen når vi får den for å gjøre det litt bedre med disse midlene. Men i lengden holder det ikke.

– Helst skulle det vært mer?

– Ja. Og ikke bare prosjekter. Det burde være faste investeringer.

Regjeringen: – Opp til fylkespolitikerne

Den borgerlige regjeringen har de siste årene kuttet kraftig i potten som heter regionale utviklingsmidler, og sier mer penger brukes på samferdsel og infrastruktur. Likevel mener statssekretær Grete Ellingsen pengene er viktig for å sikre bosetting i distriktene.

Bare de brukes riktig.

– Vi ønsker jo, både som regjering og nasjon, at vi skal ha en spredt bosetting i landet vårt. Å være med på tiltak i småkommuner gjennom disse utviklingsmidlene for å fremme verdiskaping eller sysselsetting er fornuftig.

Statssekretæren i Kommunaldepartementet sier de har «tiltro til at fylkespolitikerne forvalter pengene på en god måte».

– Vi har klare forventninger til at midlene bidrar til å fremme sysselsetting, verdiskaping og utvikler lokalsamfunn.

– Men er det realistisk å tro at noen hundre tusen skal kunne snu en fraflyttingstrend?

– Det kommer helt an på hvor stor kommunen er og hvilke utfordringer de står overfor. Derfor er det utrolig viktig at vi har et folkevalgt, regionalt nivå, altså fylkespolitikere, som kan ta disse prioriteringene og samtidig vise folk at de har en klar strategi med det som gjøres.

Går videre med egne midler

I den lille nordlandskommunen med drøyt tusen innbyggere klatrer Halvdan Johannessen opp på traktoren igjen. Det knaser i snøen og luften er iskald og rå.

– Friheten er viktig. Du slipper å være noe annet sted i verden til et bestemt tidspunkt. Vi er jo hjemme, smiler han.

Sauene har fått mat av Halvdan Johannessen. Nye oppgaver står for tur.

Det gjør det også for kommunen.

De måtte de selv stille opp med tilsvarende sum som de fikk av staten, men ikke alle utviklingspengene ble brukt. Derfor har de nå betalt tilbake deler av de 300.000, slik praksisen er.

Til tross for at de ikke nådde målet, ser Ågot Eide og Anne Maren Wasmuth likevel optimistisk på landbruksbygdas fremtid. De håper totalt ti andre gjør som den unge gårdbrukeren og overtar fra generasjonen over.

– På noen områder følte vi at vi knakk en kode. Vi er ferdig med dette prosjektet, men skal gripe fatt i det vi er fornøyd med. Så går vi videre på eget initiativ, med egne midler og krefter, forklarer Eide og legger til:

– De som får overta gårdsdriften fra generasjonen over seg, blir værende i kommunen.