Ber folk være forsiktig med vannbruken

– Vi prøvde å holde åpent nesten hele lørdagen, men da klokka nærmet seg seks så skjønte jeg at løpet var skjørt. Uten vann måtte vi låse døra, sier Brit Andersen.

Hun er innehaver ved Tårnvik rorbusenter på Kjerringøy utenfor Bodø. Her måtte enkelte av hyttene stå tomme da vannet uteble etter flere uker uten nedbør.

– Vi måtte stenge resten av lørdagen, søndagen, mandagen og tirsdagen. Vi har tapt minst 100 000 kroner, sier Andersen.

– Det er mye penger. Det er nå vi har sesong og skal bygge opp litt kapital som skal vare de månedene vi ikke har drift her. Det er løpende utgifter som går, fortsetter hun.

– 10 år siden sist

Rorbusenteret er ikke de eneste som sliter med vannproblemer i sommervarmen. Lenger sør i fylket er plenene tørre etter at Sandnessjøen innførte vanningsforbud.

– Det er 10 år siden forrige gang vi hadde vanningsforbud. Nå har vi henstilt folk til å ikke bruke vann unødvendig, sier overingeniør Siv Kristin Berge i Alstahaug kommune.

Problemet ligger i renseanlegget som forsyner nesten alle kommunens 7000 innbyggere. Pumpene går varme og stopper opp.

– Vanligvis har vi to pumper som pumper vannet sørover. Nå har vi tre pumper som går for fullt døgnet rundt. Likevel klarer vi ikke å holde trykket oppe, fortsetter Berge.

– Hvordan reagerer folk på dette?

– Jeg tror folk er glad for finværet, og innstiller seg på å bruke mindre vann. Vannforbruket har falt med cirka 25 000 liter i timen siden forbudet ble innført.

– Et tankekors

En av de som sliter mest når trykket i vannkranen minker, er bonden.

– Det er problematisk fordi dyrene drikker mye vann og fordi vi bruker mye vann til å vaske med. Det er lite trykk i kranene på dagtid, og vi får knapt dusjet om kvelden fordi folk bruker hageslanger til å vanne i hagen, sier Jan Hugo Wickstrøm, bonde i Kjerringøy.

Han befinner seg lengst ut på vannledningsnettet til det lokale vannkraftverket «Låter Vasslag». Han har fått merke at det brukes ekstra mye vann på varme sommerdager.

– Generelt har jeg inntrykk av at det er lite vann over store deler av fylket. Problemet er at vannledningsnettet må bli bedre. Det er et tankekors som vi må ta inn over oss, og som vi må tilpasse oss etter.

– Ber folk unngå fjøstidene

Også på Kjerringøy oppfordres folk til å redusere vanninga, og leder for vasslaget sier det er flere små private vannverk som nå sliter.

– Vi har henstilt folk til å bruke vann utenfor de såkalte fjøstidene, hvor bøndene er mest avhengig av vann. Vi har vann nok, men et dårlig vanntransportsystem medfører dårlig trykk for de som bor lengst unna. Det håper vi å få gjort noe med i løpet av året, sier daglig leder Rolf Eivind Alsos.

Han mener folk nå må være flinke til å tenke på andre.

– Noen vannverk drives med lite ressurser og på privat dugnad. Mange sliter med vannmengde, og jeg har hørt om flere som må få tilkjørt vann fordi kildene har gått tomme, fortsetter han.

– Kan levere til én million innbyggere

Vannproblemer har imidlertid ikke Nordlands største by Bodø. Her er man svært stolt av sitt nye vannverk som tåler lange perioder uten nedbør.

– Vi har Heggmovatnet som er en mil langt. Vi bruker bare fem prosent av det som kommer ned her i løpet av et år, så vi har et godt magasin, sier formann Stian Sandberg i Bodø kommune.

Han forteller at utfordringene er knyttet til ledningsnettet.

– Det kan for eksempel dreie seg om gamle rør. Det er hele tiden utskiftninger og oppgraderinger av vannledningsnettet. Men vannsikkerheten blir godt ivaretatt, det skjer ikke at det går tomt.

– Hvor mange kan dere levere til?

– Nesten én million innbyggere, hvis man ser vannressursene isolert sett. Så det er litt å gå på.

– Ubeskrivelig

Tilbake på rorbuanlegget i Tårnvik har vannproblemet løst seg. Denne uka strakk de en to kilometer lang vannledning fra en ny kilde høyt til fjells. Dermed kan de igjen ta imot gjester.

– Det går ikke an å beskrive. Jeg var så rørt da vi var ferdig og jeg så vannet kom i tankene, sier innehaver Brit Andersen.

Hun forteller at det var en samlet dugnadssats som løste problemet.

– Det har blitt gjort et arbeid for fremtida og for bygda. Det er ubeskrivelig, avslutter hun.