– Et avvik på 10 minutter kan bli katastrofalt

Saltstraumen markedsføres gjerne som verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er bare trygg for passering i noen få minutter hver gang strømmen snur. Fire ganger i døgnet presses flere tusen kubikkmeter vann gjennom innløpet, hvor hastigheten kan nå 20 knop når forholdene ligger til rette.

Det gjør det spektakulære skuet også til et farlig naturfenomen som gjennom historien har krevd mange menneskeliv.

Passerer fire ganger i døgnet

I 15 år har Lill-Anita Stenersen (58) sørget for at fartøy kommer seg trygt gjennom strømmen, men nå har teknologien BarentsWatch overtatt, noe blant andre kaptein Morten Karlsen på brønnbåten «Novatrans» er skeptisk til.

Båten som transporterer levende fisk for oppdrettsnæringa passerer gjennom Saltstraumen fire ganger i døgnet i de mest hektiske periodene.

– Da er vi avhengige av å ringe til signalstasjonen for å få eksakt informasjon om hvordan strømmen ligger og når strømmen snur, sier Karlsen.

Avvik i teknologien

Den nye webbaserte tjenesten som overtar overvåkningen av Saltstraumen leveres av BarentsWatch.

«Novatrans» har benyttet seg av teknologien fra BarentsWatch, men kaptein Karlsen opplever at denne informasjonen ikke alltid har vært korrekt. Han forteller om avvik på mellom 10 og 20 minutter.

– Et avvik på 10 minutter i Saltstraumen kan være katastrofalt. Det er for sent å snu når du først har kommet deg inn.

Karlsen sier han synes det har vært betryggende at Lill-Anita har vært tilgjengelig på telefon eller VHF for å gi informasjon om strømtabellen, og er skeptisk til at utregning på nett kan ta over for menneskelig erfaring.

Even Rønning, skipper på «Ronja Nordic» har også opplevd avvik opp mot 20 minutter av BarentsWatch.

– Da kan strømmen være såpass sterk at vi kan få store problemer med å komme oss under brua. Det er rett og slett ikke trygt, sier han.

Flinkere å forutse strømmen

Torleif Lothe, seniorforsker og oseanograf i Uni Research Polytech forteller at BarentsWatch ikke kan erstatte mennesket, men mener det på noen områder vil fungere bedre. Blant annet vil systemet være bedre til å forutsi strømmen.

– Men akkurat hvordan det ser ut i øyeblikket vil jo et menneske kunne fortelle mer om, legger han til.

BarentsWatch har satt opp webkamera, og kalkulerer strømmen ved hjelp av bildene. Strømmen avtar, etterfulgt av en rolig periode før den snur og bygger seg opp i motsatt retning. Lothe forteller at det er dette tidsrommet BarentsWatch skal varsle.

– Og der kan det nok være avvik på noen minutter, sier han.

• Les også: Kystverket: – Systemet er grundig testet ut

Gjør ferdselen trygg

Even Rønning sier det hele handler om å trygge skipstrafikken, og mener det er et skritt i feil retning dersom tjenesten legges ned. Han finner trygghet i å ringe Stenersen, og stoler på hennes beregninger på minuttet.

Han forteller at «Ronja Nordic» ikke har opplevd noen farlige situasjoner i Saltstraumen, og mener nettopp det er på grunn av Lill-Anita Stenersen.

– Jeg synes det rett og slett er uheldig at de skal kutte ut en tjeneste som dette her. Det har vært veldig verdsatt av oss. Det er veldig uheldig at dette her skal forsvinne, sier han.

Rønning trekker frem mørketida, og lurer på hvor trygt det er å stole på BarentsWatch, nå som det blir mørkt ute.

Torleif Lothe forteller det skal være gode webkameraer plassert på Saltstraumen signalstasjon, og at en vil kunne se strømmen på god avstand på bildene.