Frykter for tryggheten gjennom «verdens sterkeste tidevannsstrøm»

Saltstraumen markedsføres gjerne som verdens sterkeste tidevannsstrøm.

Fire ganger i døgnet presses flere tusen kubikkmeter vann gjennom innløpet, hvor hastigheten kan nå 20 knop når forholdene ligger til rette.

Det gjør det spektakulære skuet også til et farlig naturfenomen som gjennom historien har krevd mange menneskeliv.

Det er når strømmen snur og står stille at fartøy trygt kan passere. Men når nøyaktig er det? Det er her Lill-Anita Stenersen (58) kommer inn i bildet.

I kveld settes punktum

Stenersen har gjennom 15 år jobbet som tilsynsperson ved Saltstraumen signalstasjon. Det er henne sjøfolk har ringt til for å forsikre seg om at det er trygt å passere.

Til alle døgnets tider, helligdager som hverdager, har Stenersen vært tilgjengelig på telefon eller VHF for å gi informasjon om strømtabellen – som hun har regnet ut selv.

– Signaltjenesten har en lang historie. I begynnelsen ble det heist opp kuler som ga signal om at det var trygt å passere, forteller Stenersen.

En hendelse august 1905 illustrerer betydningen av et slikt system, da malmbåten D/S Heros ferd endte med sidelengs grunnstøting mot Rundholmen (ekstern lenke).

Kuler ble etter hvert erstattet med VHF og telefon, og tradisjonen videreført av Lill-Anita Stenersens far – og deretter henne selv, som den siste i rekken.

– Men nå er det slutt, i kveld settes det punktum. Finito. Det er trasig. Men det er ikke verst for meg, det er verre for dem som skal ut og inn, sier hun.

Ny teknologi tar over

For som Avisa Nordland melder i dag, har Kystverket besluttet at stasjonen legges ned. En tjeneste ved navn BarentsWatch erstatter stillingen.

Nå har ikke sjøfarende lenger en person med lokalkunnskap å forholde seg, men en webbasert tjeneste som også finnes som app.

Senioringeniør John Morten Klingsheim ved Kystverket region Vest forteller at systemet er grundig testet ut, og fått positive tilbakemeldinger.

– Dette systemet gir vel så god informasjon. BarentsWatch tar utgangspunkt i data som kommer fra Meteorologisk institutt og Kartverket i tillegg til tidevannstabell og værforhold for øvrig. I tillegg er det vesentlig mer kostnadseffektivt, forteller han til NRK.

Hevder det har vært avvik

Men kan ny teknologi erstatte kunnskapen til en lokalkjent?

Lill-Anita Stenersen er ikke overbevist. Hun hevder å ha fulgt med på BarentsWatch i sommer, og sammenlignet informasjonen hun har fått der med sine egne utregninger.

– Det har vært noen avvik. Alt fra fem-seks minutter opp til 20 minutter. Ja, på det meste har jeg sågar registrert nærmere én time forskjell.

I tillegg kan en bare få varsel opptil tre dager frem i tid. For sjøfolk som kanskje må planlegge både en og to uker fram i tid kan det by på hodebry.

– Det har vært kjent i tre måneder at stillingen legges ned, og jeg har forsøkt å forberede dem som pleier å ta kontakt med meg om at det nå blir en overgang.

– Men jeg opplever at en del ikke stoler på det nye systemet. Flere har ringt meg for å dobbeltsjekke at informasjonen stemmer.

Forsvarlig

Ifølge henne er det store variasjoner med tanke på hvor lenge strømmen ligger stille. Mellom månefaser kan strømmen ligge i 30 til 60 minutter. Da er det ikke så farlig om informasjonen skulle avvike med noen minutter.

– Men når månen påvirker strømmen slik at den blir ekstra sterk, står den ikke stille mange minuttene. Da skal man ikke komme mange minuttene for sent eller for tidlig før det kan få fatale følger, sier Stenersen.

– Det er skummelt å tenke på at det kan bli mer utrygt. Jeg håper de tar til vettet, og går tilbake til det gamle systemet.

John Morten Klingsheim hos Kystverket sier på sin side at avvikene en vil kunne oppleve vil være innenfor trygge rammer, og at det ikke er grunn til bekymring.

– Det som er viktig for brukerne er det vinduet en har for å passere. Vi har sett på forskjellene, og funnet at feilmarginene er innenfor det som er forsvarlig.