Wiggo Arntzen (t.v.) roser kompisen Kenneth Mjelle for å ha gjort alt rett.
Foto: Wiggo Arntzen– Først merket jeg ingenting, men så kjente jeg at det dinglet under meg. Jeg tenkte jeg ikke hadde slått meg, men så merket jeg at noe var galt.
Arntzen og kompisen Kenneth Mjelle var på vei opp vestveggen på Norges nasjonalfjell Stetind da det fatale skjedde, skriver Bodø Nu som først omtalte historien.
På nærmere 1.300 meters høyde røk en av sikringene, og Arntzen falt fire meter rett ned. Høyrebeinet hans slo inn i fjellveggen, og han skjønte tidlig at noe var galt. Under ham hang foten med åpent brudd i både skinn- og leggben.
Se videoen nederst i artikkelen
Fraktet ned av kompisen
Mjelle kom til unnsetning og koblet seg på Arntzens tau. Sammen rappellerte de til en hylle 15 meter lenger ned på fjellveggen.
– Smertene kom etter hvert, men var på sitt verste da jeg lå på fjellhylla og ventet, sier den erfarne fjellklatreren til NRK.no.
Der ble han liggende rundt halvannen time før redningsmannskaper fra 330-skvadronen nådde fram.
– Det var lenge å vente, men jeg innså med en gang at det kom til å ta tid. Konsekvensanalysen var i gang sekunder etter at jeg falt.
(artikkelen fortsetter under)
Etter halvannen times venting på en fjellhylle, nådde redningsmannskapene fram.
Foto: Wiggo ArntzenRoser redningsmennene
Vel oppe i redningshelikopteret fikk han smertestillende, men Arntzen forteller at det fortsatt gjorde veldig vondt. Fire timer etter ulykken kom han fram til Nordlandssykehuset i Bodø.
I ettertid roser han både 330-skvadronen og klatrekompisen.
– Jeg er veldig glad for at Kenneth var til stede. Han gjorde alt riktig.
Han har nettopp kastet krykkene, og håper å være tilbake i jobb snart. Og han er ganske sikker på at han kommer til å fortsette med klatringen.
– Det regner jeg med. Jeg har relativt god kontroll på nervene og har ikke noen problemer med å se filmen. Dessuten finnes flere måter å klatre på.
