Svipptur til tåkeøya på 71 grader nord

En strålende fornøyd Ida Bredesen besøkte denne uka sin onkel Fritz Bredesen, som har vært stasjonert på øya siden april.

– Selvfølgelig sier man ja takk til et slikt tilbud, selv om transporten i lasterommet til Forsvarets Herculesmaskin er relativt primitiv. Jeg fikk overnatte på Gardermoen før vi fløy nordover fra den militære flyplassen, og kjenner hvordan det fortsatt kribler i magen når jeg tenker på turen.

(artikkelen fortsetter under)

Vant til å fly over åpent hav

Ida Bredesen er ikke uvant med å fly over lengre havstrekk, til daglig jobber hun som industrimekaniker for Statoil på Sleipnerfeltet.

– Men dette var annerledes. Jan Mayen er unik, og for meg ble dette en skikkelig eksotisk tur, fortsetter hun. – Alt fra å overnatte hos forsvaret på Gardermoen til å lande på øya og møte naturen var en stor opplevelse.

Hun beskriver øya som full av sand, stein og mose. Vulkanfjellet Beerentsburg fikk hun ikke sett uten tåke før de igjen lettet fra flystripa, men det var et imponerende syn.

Lite sommervarme på Jan Mayen

– Det var også stas å se onkel Fritz igjen, sier Ida, – han har vært stasjonert her siden i april, og dette var første familiebesøk.

Sommertemperaturen er ikke mye å skyte av på 71 grader nord, gjennomsnittet er på 5,5 grader. Øygruppa ligger på samme breddegrad som Nordkapp, langt ute i Norskehavet. Da Ida landet, var det seks grader, men havskodda som ofte omgir øya, hadde sluppet taket.

Været viste seg fra sin beste side, og det ble tid til en guidet tur i området, som består av mye stein, sand og mose. Turen ned til hvalbukta med gigantiske rester av gamle hvalskjelett, gjorde særlig inntrykk.

– Men det var også spennende å se noe av det de jobber med. Værvarsling fra denne stasjonen langt ute i havet er en viktig oppgave, men det foregår mye annen aktivitet. Ett av instrumentene registrerer jordskjelv i området, og små jordskjelv er det mye av i havområdene rundt Jan Mayen, fortsetter hun.

Forsvaret driver sin Loran C stasjon på Jan Mayen, det er et navigasjonssystem med stor rekkevidde som utnytter signaler mottatt fra to eller flere faste sendere.

Et samfunn i miniatyr

18 personer er stasjonert på øya. I sommerperioden har flere sommerjobb her noen måneder, men de store vaktskiftene foregår to ganger i året.

– Det mest imponerende er kanskje hvor selvhjulpet dette lille samfunnet er, sier Ida Bredesen. – Der kan man ikke skaffe det man trenger ved å knipse med fingrene, så her er både sykepleier, egne kokker og mulighet til å få sjekket tennene. Folk må samarbeide og finne løsninger når det oppstår problemer.

Humor må man også ha når man er langt borte fra fastlandet.

Kanskje er det ikke helt tilfeldig at Fritz Bredesen viser niese Ida skiltet ved stasjonsinngangen der det står:

«Teori er når man forstår alt men ingen ting virker. Praksis er når alt virker men ingen forstår hvorfor. På denne stasjonen forener vi alt slik at ingen ting virker og ingen forstår hvorfor».