Norge var i flere hundre år i union med Danmark, og under denne tiden var det danske flagget felles for begge riker, forteller historiker Monica Mørch hos Norsk Folkemuseum.
– Men i 1814 ble det laget et norsk flagg av det danske ved å plassere den norske riksløven i øverste felt ved stangen, forklarer hun.
I 1818 bestemte Carl Johan at det svenske flagget, med et hvitt kryss på rød bunn øverst ved stangen, skulle være felles unionshandelsflagg. Dermed hadde Norge to handelsflagg. Det ene lignet det danske og det andre det svenske.
– Flagget var en viktig politisk symbolsak i unionen. I 1821 mottok Stortinget flere forslag til nytt norsk handelsflagg, og etter lang debatt ble det ene forslaget vedtatt.
Flagget var utformet av forretningsmannen og politikeren Fredrik Meltzer, og er identisk med det nåværende flagget.
Aksepterte kravet
Det norske flagget i rødt, hvitt og blått fikk vaie på skip i nære strøk, mens norske skip i fjerne farvann og norske militære avdelinger måtte benytte det svenske flagget med unionsmerket, ifølge historikeren.
– I 1830-årene kom ønsket om et felles unionsmerke i begge rikenes handelsflagg. Da Oscar I ble konge i 1844, aksepterte han kravet. Et unionsmerke ble innført i rikenes nasjonalflagg, kalt Oscar Is morgengave til det norske folk. Det ble oppfattet som likestilling i unionen.
– Viktig i kampen mot unionen
Unionsmerket ble til å begynne med akseptert, om ikke likt, i begge land.
– Mot slutten av unionstiden ble merket tolket som et symbol på avhengigheten av Sverige. Kravet om å gå tilbake til «det rene flagg», uttrykt av Bjørnstjerne Bjørnson, ble viktig i kampen mot unionen, avslutter Mørch.