Hopp til innhold

Test: Innerdalstårnet for amatører!

En fottur-topp. Lett klyving. Ingen klatring. Fin 5-timers tur. Det lyder jo perfekt for glade turgåere?

Innerdalstårnet

Innerdalstårnet sett fra Innerdalen.

Foto: Anne Marie Kvassheim / NRK

Med andre ord er det ingenting å nøle etter når plutselig selveste Innerdalstårnet, et av Norges mest markante fjell, er innenfor rekkevidde! Asle og Anne Marie i NRK Natur avgjorde saken over frokostbordet på Renndølsetra nede i dalen. Klart vi skal dit!

Grundig risikovurdering

Resten av NRK-gjengen ga seg fiskeriet i vold, men Asle og Anne Marie ville til topps. Luft under vingene, vide utsyn, lett sug i magen. Vi visste begge at høydeskrekken ville komme, men Anne Marie har vært på såpass mange halv-luftige topper i Jotunheimen at hun vet at det går fint å komme over angsten, bare man tar tiden til hjelp. Og ikke minst, ved hjelp av Yr.no hadde vi sjekket at det var et perfekt vær-vindu med opplett i 5-6 timer, så vi skulle kunne komme oss både opp og ned hvis vi holdt tempoet oppe.

Så vi la i vei.

Fjellvandrer

Brattere og brattere opp mot skaret.

Foto: Asle Hella / NRK

Kort tur, ja,- hm...

Det gikk radig gjennom bjørkeskogen opp til foten av fjellet, og derfra så det jo ut til å være en rask marsj opp til skaret der selve klyvingen til toppunktet så ut til å begynne. Så vi tok en rast litt opp i lia, viktig å fylle på ekstra bensin til siste innsats mot toppen!

”Er det langt igjen?” er vel et av de mindre smarte spørsmålene man kan stille, men vi prøvde oss likevel til to karer som kom nedover. Så da fikk vi jo kontant svar: ”Ja.”

Det gikk likevel rimelig kjapt opp til skaret, og så skulle klyvingen begynne.

Asle Hella klyver Innerdalstårnet.

Det blir brattere og brattere mot toppen av tårnet.

Foto: Anne Marie Kvassheim / NRK

Eh,- men hvor? Loddrett fjellvegg på begge sider, og i midten, steiner på størrelse med kjøkkenbenker.
Vi klyver. Det er ikke langt, vi klyver videre. Når vi bare tar tiden til hjelp, er det bare én vei å gå,- fordi alternativene er umulige.

Mot "cruxet"

Adrenalinet kommer, først krypende, så skyller det i bølger.
Vi tar tiden til hjelp. Rolig, rolig. Anne Marie åler seg forbi en hammer mens en frisk bekk av smeltevann renner inn i ermene. Asle åler etter, søren, sekken gir problemer,- vi bestemmer å sette den igjen. Eller, ”sette”,- den faller kast i kast et stykke nedover. Akkurat slik et menneske ville falle…..

Asle Hella klyver Innerdalstårnet.

Asle konsentrerer seg om å holde seg fast.

Foto: Anne Marie Kvassheim / NRK

Langsomt videre. Men så skjer det. Den éne, mulige veien viser seg å være … ja, umulig. For sa de ikke ”lett klyving”? Det var ingen som nevnte sikring her? Men dette svaberget er så skrått og så sleipt, og ikke minst, glipper man her så er det veeeldig langt ned…


Anne Marie tar en sjanse, kryper på kne, åler seg opp, og er over svaet. Men hvor nå? Eneste farbare vei virker å være over en dyp nysnøfonn, hun trakker gjennom,- hva er under?

Nedenfor står Asle fast på det skrå svaet. Begge er usikre og redde.

Tåke ved Innerdalstårnet.

Skodden kommer sigende...

Foto: Anne Marie Kvassheim / NRK

Tåken ruller inn. Den er fuktig. Værvinduet er i ferd med å lukke seg. Hvor langt kan vi være fra toppen? 50 meter? 100, maks? Det går opp for oss at vi kanskje rett og slett må snu, og i minst fem minutter banner vi høylytt på hvert vårt sted.
Men da,- hva er det, nede i skaret?

Redningen

Noen kommer! Noen kommer veldig raskt. En jogger. En jogger?!

Alle har vel opplevd det. Her har man slitt seg opp på høye fjell, i tungt fjellutstyr og med alskens sikkerhetsforanstaltninger, og så kommer lokalbefolkningen, ofte i grilldress og seilerstøvler,- de skal bare opp og stemple, og så ned igjen til middag….

Toppfoto på Innerdalstårnet.

Skrekkblandet fryd på toppen!

Foto: Anne Marie Kvassheim / NRK

Denne gangen ble det redningen. Joggeren guidet oss trygt opp de siste 50 meterne, snudde og sprang ned igjen, mens Asle og Anne Marie fikk klamre seg til varden, og nyte utsikten og suget i magen fra toppen av Innerdalstårnet en kort stund før returen.
Og, ja,- det var verd det!

Nett-tv: Freda ro på Renndølsetra