«Alt inkludert» av Marit Eikemo
Forfatteren skriver satirisk om et alminnelig norsk nabolag. I boken blir husverten forundret når Agnes og datteren Maja flytter inn, kun med hver sin koffert. Vi får ikke vite forhistorien deres og fraværet av et flyttelass skaper både humor og ettertanke.
«Det usynlige biblioteket» av Thorvald Steen
Forfatteren utforsker hvem verdensherskeren Aleksander den store egentlig var, og dikter en fortelling fra en etterlatt elskerinnes perspektiv. Steen stiller spørsmål til hvilke historiske kilder som skaper våre forestillinger om fortiden.
«De urolige» av Linn Ullmann. Romanen beretter om familie og sorgarbeid. Hovedpersonen vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Det handler om et barn som vil bli voksen og om foreldre som helst vil være barn.
«Bienes historie» av Maja Lunde
Handlingen er satt til tre ulike epoker i 1852, 2007 og 2098. Sprøytemidler får skylden for at det har gått galt i naturen, og i framtiden må all pollinering skje for hånd, siden det ikke finnes noen pollenbærende insekter.
- Les intervju:
«Før de henter oss» av Peter Franziskus Strassegger
Handlingen er lagt til et pre-apokalyptisk navnløst landskap. I området hvor Alma og Oskar bor, har undergangen allerede satt spor. Store flommer og branner har ført til at de fleste har flyttet derfra.
«Max, Mischa og Tetoffensiven» av Johan Harstad
Romankarakteren Max er teaterregissør og dramatiker, og kjæreste med bildekunstneren Mischa. Boken forsøker å favne hele vår samtid, og forfatteren stiller spørsmål ved hva som skjer med de som lever i denne epoken, som kunstproduksjonen etter voldshandlinger.
«Evighetsbarna» av Beate Grimsrud
Romanen tar for seg alene-boere. Ingen steder i verden er det flere av disse, enn i Stockholm i 2015, skriver forfatteren og beskriver fire av dem. Hun stiller spørsmål til om det er mulig å være ensom og engstelig i et samfunn der det er orden på både økonomi, sosiale tjenester og goder.
«Magnet» av Lars Saabye Christensen
I romanen følger vi paret Jokum og Synne fra de møter hverandre som studenter i Oslo på syttitallet, til et liv i San Francisco med fotograf-jobbing. Dette er en kjærlighetsroman om et forhold som mangler likevekt, og handler om både tid, kunst og jetlag.
«Historie om et ekteskap» av Geir Gulliksen
Boken handler om moderne samliv og om det er mulig å forstå hva som skjer når noen slutter å elske hverandre. Den åpner med at ekteparet Timmy og Jon forsøker å forstå hva som skjedde. Hun kan ikke forklare det, så da forsøker han å sette seg inn i sin kones følelser og fortelle med sine egne ord.
«Fortellingen om øde» av Ida Hegazi Høyer
Romanen handler om hvor smått det menneskelige er i kontrast til naturen. Vi møter tannlegen Carlo som trekker ut alle tennene sine og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa. Han bosetter seg på en øde øy i Stillehavet, men her får han uvelkomment besøk.
«Slekters gang» av Jan Kjærstad
I denne slektsromanen møter vi familien Bohre, en familie som forgreiner seg fra Lysaker tidlig på 1900-talet gjennom seks generasjoner frem til i dag. Samtidig repeterer forfatteren viktige begivenheter i landet vårt, som krig, EU-kamp og oljeindustrien.
«Norsk sokkel» av Heidi Linde
Vi møter ulike hverdagsmennesker som ikke er så fornøyde med livet som de burde være. Blant dem er en familiefar som prøver å glede seg over å ha blitt kreft-fri, en kvinne som lurer på om hun likevel skal bli hos sin alkoholiserte ektemann siden han har bestemt seg for å slutte å drikke, og en NAV-arbeider på sydentur som ikke klarer å slappe av.
Bli jurymedlem
Det er NRKs fagjury som har valgt ut romanene til langlisten. Lørdag 28. november blir det klart hvilke seks av romanene som blir med på kortlisten. Fram til 22. november kan du søke om å bli med i lytterjuryen som skal kåre vinner-romanen senere i vinter.
I fjor , etter at juryen hadde diskutert seg fram til den beste norske romanen. Vil du være med i juryen i år?
