Hopp til innhold

Urfolk fra hele verden samlet

Samlet til stort urfolksmøte i København i påvente av FNs verdenskonferanse.

FN

Illustrasjon: Om to år arrangeres den første verdenskonferansen om urfolk.

Foto: Kenneth Hætta

John Bernhard Henriksen

FN-ekspert John Bernhard Henriksen representerer Samisk Parlamentarisk Råd under møtet i København.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette er den første internasjonale samtalen mellom urfolk med tanke på forberedelser til FNs verdenskonferanse om urfolk. Dette gir urfolk verden over mulighet til å tenke fremover og hvordan man ønsker å forberede seg.

Det sier John Bernhard Henriksen, Sametingets internasjonale representant og styremedlem av Samisk Parlamentarisk Råd (SPR).

Han er på plass i København på urfolksmøtet som arrangeres i dag og i morgen.

Urfolksmøtet er kalt for et «åpent og upartisk idédugnadsmøte for verdens urfolk». Bakgrunnen for møtet er FNs verdenskonferanse om urfolk som skal avholdes i 2014. FNs generalforsamling har bestemt at konsultasjoner skal gjennomføres med blant annet urfolksrepresentanter i forkant av verdenskonferansen.

I lys av dette ønsker urfolk å selv iverksette interne prosesser for å være best mulig forberedt til verdenskonferansen.

– Det er viktig at urfolk kommer i gang med dette arbeidet så raskt som mulig, slik at urfolk selv kan fremme egne saker og ta opp de temaene man selv ønsker og ikke minst utnevne egne representanter til verdenskonferansen, sier Henriksen.

Forsvinner i mengden

FNs permanente forum for urfolkssaker

Urfolk fra verden over møtes og diskuterer fellesutfordringer under FNs permanente forum for urfolk.

Folkerettsjuristen kjenner godt til urfolkssamfunnene i verden, og Henriksen har blant annet vært leder for FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter "Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples".

Han advarer om at urfolk ofte «forsvinner» i mengden og at det er den største utfordringen i det store FN-systemet.

– Generalforsamlingen har bestemt at det skal arrangeres en verdenskonferanse om urfolk, men dessverre er urfolks deltakelse ennå usikker. Hovedspørsmålet som må løses først og fremst er hvor mange urfolk vil få anledning til å delta og i hvilken form det vil skje på en konferanse som handler om dem, sier John Bernhard Henriksen.

Konkrete forventninger

Ingen konkrete temaer eller saker har blitt fremmet i forkant av møtet, men det er åpenbart at enkelte temaer vil bli tatt opp her, sier FN-eksperten.

FNs permanente forum for urfolkssaker

FNs permanente forum for urfolkssaker er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd. Forumet kom sammen for første gang i 2002.

Foto: Kenneth Hætta

En av hovedspørsmålene til urfolk verden over, er å sikre at den kommende verdenskonferansen i regi av FN på ingen måte gjør skade eller er til hinder for allerede opparbeidede urfolksrettigheter.

Det andre hovedspørsmålet dreier seg om de mulighetene urfolk har for å fortsatt fremme urfolksinteresser og rettighetsspørsmål, og hvilke arenaer urfolk kan gjøre det på.

– Hvilke forventninger har du til dette urfolksmøtet?

– Jeg håper på mange konkrete og klare forslag til ulike problemstillinger, både fra organer innen FN, men også fra de ulike urfolkene fra ulike deler av verden. I forhold til FNs verdenskonferanse om urfolk, vil det viktigste være å avklare hvordan arbeid som må iverksettes innenfor FN-systemet for å sikre urfolks deltakelse i konferansen, sier Henriksen.

Prominente FN-gjester

FNs spesialrapportør James Anaya deltar på urfolksmøtet i København, sammen med leder Mirna Cunningham for FNs permanente forum for urfolk og leder Bambanze Vital for FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP).

Danmarks utenriksminister Villy Søvndahl og leder av det Grøndlandske selvstyret, Kuupik Kleist, deltar også på møtets første dag.

FNs urfolkforum

Sametingspresident Egil Olli inviterte til forberedende urfolkskonferanse i Sápmi til neste år under FNs permanente forum i fjor.

Foto: Kenneth Hætta

Ingen samiske politikere fra verken det norske, finske eller svenske Sametinget deltar på det første forberedende møtet for urfolk.

Det til tross for at Sametinget i Norge ved president Egil Olli inviterte til en forberedende urfolkskonferanse i Alta til neste år under FNs permanente forum for urfolk i mai i fjor.

Både fra urfolk og innad i FN har dette forslaget blitt ønsket varmt velkommen.

– Urfolk har vært veldig positive til et slikt forberedende møte, og det samme har viktige organer innad i FN. Det blir utvilsomt også et tema på møtet her, sier John Bernhard Henriksen som representerer Samisk Parlamentarisk Råd.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring