– En svært god begynnelse

Vil samene få makt til å selv bestemme over egne landområder i Norge? Det vil tida vise.

FNs menneskerettighetsråd i Geneve 2011

Her i FNs menneskerettighetsråd i Geneve har man i år hatt fokus på urfolkssaker.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Aldri før har samiske spørsmål blitt behandlet i FN-systemet så grundig som nå.

I går la FNs spesialrapportør for urfolkssaker James Anaya frem den aller første internasjonale rapporten som tar for seg samenes situasjon i Norge, Sverige og Finland. Rapporten kommer med en rekke anbefalninger til de nordiske landene om hvordan de kan forbedre situasjonen for samene sett i et menneskerettslig perspektiv.

I FNs menneskerettighetsråd sitter det 47 medlemsland og de regjeringene som i Geneve har tatt ordet i plenum, har udelt vært positive til FN-rapporten om samene. Mange har uttalt at rapporten vil være et viktig bidrag i arbeidet videre med samiske spørsmål.

I tillegg var det i går også satt av en halvdagsdiskusjon om statusen til urfolksspråk verden over , hvor også de samiske språkene ble diskutert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FNs menneskerettighetsråd i Geneve 2011

Urfolk har vært i fokus de to siste dagene i FNs menneskerettighetsråd.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Overvåker de nordiske landene

I dag fortsatte diskusjonene i plenum i FNs menneskerettighetsråd i Geneve og rådet har nå offisielt tatt til seg rapporten som sin egen.

Det betyr i klartekst at arbeidet med å få de nordiske landene til å implementere anbefalningene vil starte for fullt. Samerådet er en av dem som vil jobbe med å få landene til å rette seg etter de anbefalningene.

Mattias Åhrén

Mattias Åhrén fulgte FNs menneskerettighetsråd denne uka.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Vi innleder nå et arbeid med å overvåke hvordan Norge, Sverige og Finland jobber fremover med å implementere de anbefalningene som Anaya gir i rapporten, sier Mattias Åhrén, menneskerettighetsekspert og medlem av Samerådet.

Denne uka har han fulgt FNs menneskerettighetsråd som nå har kommet sammen for 18. gang. Han har allerede planene klare for neste års møte.

– Til neste år vil vi invitere til et møte hvor vi vil følge opp hva de nordiske landene konkret har gjort med å ta til seg anbefalningene og der vil også Anaya selv delta.

Applauderer rapporten

Under dagens behandling av rapporten i menneskerettighetsrådet, tok Åhren ordet og takket professor James Anaya for å ha identifisert det som etter Samerådets mening er de største og viktigste utfordringene i det samiske samfunnet i dag.

At rapporten er viktig er det ingen tvil om, sier han.

– Vi bemerker blant annet at Anaya har identifisert at samisk selvbestemmelse er mer enn bare konsultasjonsrett. Det innebærer blant annet for samene å bestemme i strid med majoritetssamfunnet og statens vilje i spørsmål som er særskilt viktige for samene, sier Åhrén.

Men hvilke konsekvenser rapporten vil få, er ennå usikkert.

– Vi vet egentlig ikke det før vi ser hvordan landene tar til seg rapporten. Men vi regner med at de vil ta dette svært alvorlig og ta anbefalningene til etterretning. Da vil vi se store forandringer for samene, kanskje spesielt i de tradisjonelle samiske næringene, sier Åhrén.

Konkrete anbefalninger

En av anbefalningene til statene er å gi Sametinget full bestemmelsesrett i saker som særskilt angår den samiske befolkningen, som eksempelvis saker som gjelder samiske landområder, språk, tradisjonelle næringer og kultur.

En annen konkret anbefalning gjelder rovdyrproblematikken i reindriftsnæringen, hvor spesialrapportøren anbefaler landene å få ned rovdyrantallet til et akseptabelt nivå. Statene bør også fullt ut kompensere for årlige rovdyrtap.

En annen påpekning er at Norge, Sverige og Finlands regulering av ekstraktiv industri ikke lever opp til internasjonale standarder, og det anbefales at statene øker beskyttelsen av de tradisjonelle samiske næringene i forhold til for eksempel gruvedrift, mineralvirksomhet og skogsnæring.

Anaya følger med

Det er ingen hemmelighet at det knyttes store forventninger til hvordan statene nå vil følge opp rapporten, og i hvilken grad anbefalningene rent konkret vil manifistere seg. Forhåpningene er store i det samiske samfunnet.

FNs spesialrapportør James Anaya sier til NRK Sápmi at også han vil følge med på prosessen videre i de nordiske landene.

– Når det gjelder Norge, Sverige og Finland, så har de allerede uttrykt en intensjon og velvilje til å implementere de anbefalningene som jeg kommer med. Det er ikke alltid tilfelle, veldig ofte er ikke statene og regjeringene enige i mine anbefalninger. I dette tilfelle har man iallefall en uttalt velvilje og det er en svært god begynnelse, sier Anaya.

Forventer felles forståelse

FNs spesialrapportør om urfolkssaker James Anaya

FNs spesialrapportør om urfolkssaker James Anaya har tro på velviljen i de nordiske landene.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Spesialrapportøren håper at man i de nordiske landene og i det samiske samfunnet fortsetter med å ha en åpen og konstant dialog mellom stat og folk. Ikke bare om FN-rapporten og de anbefalningene der, men generelt en bredere dialog om grunnleggende rettigheter for hele det samiske folket.

– Det er viktig at de rettighetene er oppe i diskusjonene og at de blir sett. Forhåpentligvis kan min rapport bidra til at det nettopp skjer, og at man beveger seg fremover til en felles forståelse og større respekt for samiske rettigheter, sier Anaya til NRK Sápmi.

Samenes rett til selvbestemmelse er slått fast i FNs erklæring om urfolks rettigheter, mer spesifikt i artikkel tre. Det understrekes også i FN-rapporten.

Sameminister Rigmor Aasrud har uttalt at rapporten vil bli lest nøye.

– Det er ingen tvil om at vedtakene som er gjort i Stortinget ligger foran, men vi vil selvsagt se på de anbefalingene FN-rapportøren kommer med, sier Aasrud.

Norges renommé på spill

Men fra samisk hold forventes det nå mer enn at rapporten blir lest av makthaverne. Samiske spørsmål er løftet opp til et høyt politisk nivå i FN, noe som også forplikter statene å følge opp, mener Sametinget.

– Norge har et stort ansvar med å følge opp råd fra FNs menneskerettighetsråd nettopp fordi Norge selv er svært respektert i menneskerettighetssaker. Norge får nå kritikk av en FN-rapport og det vil svekke både Norges renommé og legitimitet i menneskerettighetsspørsmål dersom man ikke tar til seg rapporten, sier politisk rådgiver Johan Vasara i det norske Sametinget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johan Vasara, politisk rådgiver i Sametinget

Johan Vasara fra det norske Sametinget har høye forventninger til hvordan norsk samepolitikk vil utformes på bakgrunn av FN-rapporten.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Naturlig plass

Vasara har fulgt menneskerettighetsrådet i Geneve denne uken og han er veldig glad for at samiske saker nå er løftet til et både statlig og høyt politisk nivå.

– Det første som slår meg er at det er jo svært naturlig at samiske spørsmål også hører til i menneskerettighetsforum. Urfolksspråk har ikke hatt en plass her før, men nå har også FN anerkjent språk som en menneskerettighet.

– Det betyr at også samepolitikken har fått en mye tyngre rolle i internasjonal fora, og fra Sametinget har vi nå forhåpninger om at den enigheten vi har sett blant statene her, blir fulgt opp i praksis. Når dette har fått modne litt i de nordiske landene, så tror jeg at det vil være med på å styrke samiske rettighetsspørsmål, sier Vasara.