Hopp til innhold

Millionerstatning etter smitte

Norsk pasientskadeerstatning har betalt nærmere tre millioner kroner i erstatning etter at en kirurg ved UNN smittet ti pasienter med hepatitt C.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

Her ved Universitetssykehuset Nord-Norge ble ti pasienter smittet av hepatitt C av en kirurg.

Foto: Hansen, Helge / SCANPIX

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Vi har fått inn ni erstatningskrav på denne aktuelle saken der syv har fått medhold. Totalt har vi i denne saken utbetalt cirka 2,9 millioner kroner, sier kommunikasjonsrådgiver Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning.

Kirurgen smittet pasientene

I 2006 oppdager en kirurg ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø at han er smittet av viruset hepatitt C. Legen ble selv smittet av en pasient uten at han visste det. Nærmere 400 pasienter som kirurgen har operert, blir da undersøkt for viruset. Hos ti pasienter blir det påvist smitte som så får oppfølging av UNN.

Den tidligere sameaktivisten Tore Bongo fra Alta er en av de ti som blir smittet etter en operasjon ved UNN i 2005. Allerede før viruset blir påvist er han plaget av viruset.

I fjor ble han tilbudt rundt 30.000 kroner i erstatning av Norsk pasientskadeerstatning, men Bongo avslo tilbudet. I forrige uke fikk han en erstatning som han sier seg selv fornøyd med.

– Jeg vil ikke si hvor mye penger det dreier seg om, men det er en del mer enn det jeg opprinnelig var tilbudt, sier Tore Bongo i en kort kommentar til NRK Sápmi.

– Mindre skader

Kommunikasjonsrådgiver Torill Svoldal Stæhr vil heller ikke ut med hvor mye hver enkelt pasient har fått utbetalt, men sier at størrelsen på erstatningen henger sammen med hvor alvorlig den enkelte saken er.

– De fleste har i dette tilfellet fått mindre skader og da blir heller ikke beløpene så store, sier hun.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP