Hopp til innhold

«Å stoppe blod» ble godt mottatt

Uvanlig mange kom til boklanseringen til Anni Margaret Henriksen, som var meget fornøyd.

Video Boklansering "Å stoppe blod"

– Dette fortjener alle mine kilder som har vært til stor hjelp, og uten dem hadde jeg ikke klart å utgi boken, sa forfatteren Anni Margaret Henriksen under sitt boklanseringstalen.

Nærmere 80 bokinteresserte møtte opp under gårsdagens boklansering av boken «Å stoppe blod», ved Akademisk Kvarter ved Universitetet i Tromsø.

– Jeg hadde ikke forventet så mange fremmøtte, sa Henriksen.

«Å stoppe blod».

Forfatteren sier at boken handler om flere historier som er satt sammen til en felles historie om "læsing", helberedelse, hjelpere og varsler.

Forfatteren har samlet inn materiale til boken under hennes hovedfagprosjekt i sosialantropologi, som ble avsluttet i 1997 ved Universitetet i Tromsø.

«Læsing» som praktisk hjelp i hverdagen

Materialet til boken har hun fått hos de som bruker «læsing» som medisin i hverdagen deres, spesielt i Vest-Finnmark og Nord-Troms.

Anni Henriksen beskriver læsing slik i boken sin.

«Læsing er en form for bønn rettet mot et lokalt og spesielt problem, som for eksempel en akutt sykdom eller blødning, eller mot langvarige sykdomsplager.»

Det er først og femst i de Læstadianske miljøer at læsingtradisjonen er et godt bevart trosutøvelse.

Fenomenet kan bli en bestselger

Forlaget Cappelen Damm og Nord-Norges største bokhandler Akademis Kvarter ved Universitetet i Tromsø, kan si seg fornøyd til bokens popularitet.

Isak Måseide

Akademisk Kvarter markedsansvarlig Isak Måseide.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Det har vært veldig stor oppmerksomhet til boken i forkant av boklanseringen. Vi har en god del bestillinger inne, så det er klart at dette er en bok som handler om et fenomen som mange lurer på, sa Akademisk Kvarter markedsansvarlig Isak Måseide.

Markedsansvarlig ved bokbutikken har sterk tro på boken.

– Boken kan bli bestselger nå om våren, sa Isak Måseide.

Forfatter Anni Margaret Henriksen er smigret over utsagnet, men er selv beskjeden om boken vil bli så populær.

– Det gjenstår å se, for det har jeg ikke tenkt på, sa hun smilanes.

Skapte mediestorm


«Snåsamannen» Joralf Gjerstad skapte mediebølger uten like, når han lanserte boken sin «Snåsamannen: Kraften som helbreder» for to år siden.

Boken til Gjerstad har lignende tema som «Å stoppe blod» boken har.

LES OGSÅ: Snåsamannen: - Har hjulpet 50.000 mennesker gratis (ekstern link)


– Kulturell revitalisering

Tore Sørlie

Professor Tore Sørlie

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Professor ved helsevitenskapelig fakultetet ved Universitetet i Tromsø og praktiserende psykolog Tore Sørlie kjenner Anni Henriksen og sa noen velvalgte ord i forbindelse med boklansering.

– Det er på mange måter kulturell revitalisering i vår tid ikke bare i forhold til samisk- og annen type kultur. Folk er stigende grad opptatt av tradisjonelle behandlingsformer, sier han.

Professoren forklarer at en del av kulturbevisstgjøring er kanskje en reaksjon på visse begrensninger i den skolemedisinske behandlingen,

– Mange har meninger om at skolemedisinsk behandling har blitt altfor travel og opptatt av sykdommer og avgrensende ting. Behandlingen tar ikke i mot det hele mennesket, sier Proffessor i psykologi Tore Sørlie.

Korte nyheter

  • Dihtorspeallu lea almmuhuvvon ubmisámegillii

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikas.

    Sara Ajnnak ja Anna nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.