Hopp til innhold

Kvinner og vei kan redde bygda

Unge kvinner og bilvei er omtrent det eneste som nå kan redde Musken fra avfolkning og avvikling.

Folk er kampklar for vei til Musken
Foto: Sander Andersen / NRK

– Med en kvinne følger det som regel en mann, og det igjen kan gi resultater som kan redde Musken fra avfolkning. Derfor kan kvinnene redde bygda vår, og skolen kan igjen bli gjenopprettet, sier Karl Gunnar Mikkelsen, leder i kommunedelsutvalget i Hellmofjorden i Tysfjord kommune.

– I tillegg er det på tide at vi får en vei innover hit. Får vi det på plass, har jeg tro på en framtid her, sier Mikkelsen.

Nederlag for bygda

Tysfjord kommune har nylig lagt ned skolen i Musken, og kommunedelsutvalgets leder ser temmelig mørkt på at bygda skal overleve uten skolen.


I tillegg til at de tre elevene mistet et lokalt skoletilbud, gikk samtidig 2-3 arbeidplasser og - ikke minst - en bygdeinstitusjon tapt.

– Og det er et stort tap for ei veiløs bygd med knapt 40 innbyggere, sier han.

Føler seg avglemt

Innbyggerne i Musken føler seg avglemt av både kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter. Mikkelsen sier det er alvorlig at bygda litt etter litt har blitt avviklet.

– Alle sier at de skal gjøre noe for å opprettholde bygda, men det blir med lovnadene.

Mikkelsen trekker frem konkrete eksempler som vannverket som kommunen i flere år har lovet å sette stand, og skoletaket som burde vært tettet for lengst. Han understreker imidlertid at det er større tiltak som må til for å opprettholde bygda og bevare bosetningen.

Må ha mer

For noen år tilbake fikk Musken laksekonsesjoner. I dag har Musken Laks elleve ansatte, hvorav fem av de ansatte er ukependlere fra andre kommuner. Samtlige er menn.

– Vi må ha mye mer før vi kan si at bygda er reddet. Vi mangler kvinnelige arbeidsplasser, sier Karl Gunnar Mikkelsen.

Aksjoner

Etter det NRK Sámi Radio kjenner til har det vært mange "Muskenaksjoner", og tildelt penger til ulike tiltak i bygda. Det har nok holdt liv i bygda i en del år. Men på lang sikt viser det seg at det har hjulpet lite.

Etter siste "Muskenaksjon" tilkom to laksekonsesjoner. Sammen med postverket, som engasjerer en deltidsstilling, er det de eneste arbeidsplassene i Hellmofjorden.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider oppdateres slik at det samiske navnet vises i byens logo. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK