Da radiomediet kom som et skudd i Norge på 1920-tallet som i mange andre land var det private selskaper som stod for driften. Til 1933 da Stortinget bestemte at alt skulle samles under statens hatt og i Norsk Rikskringkastings regi.
Kunne nå alle
Ved å sende lydbølger som kunne "samles" inn ved hjelp av et spesielt apparat kunne man for første gang nå et stort antall mennesker, samtidig og direkte. Radioen ga helt nye muligheter for massekommunikasjon.
Oppfinnelsen av radioen ligger også til grunn for fjernsynets teknologi.
Les også: Mer om NRKs historie
Radioforsøk fra 1923
Det var det statlige Telegrafverket som stod for teknisk utsending av radiosignalene og det private Kringkastingsselskapet AS i Oslo som hadde fått konsesjon av Handelsdepartementet for drift av en radiostasjon for et område på ca. 150 km rundt Oslo.
Kingkastingsselskapet holdt til i lokaler i Oslo sentrum som tidligere hadde huset Brødrene Hals’ pianolager – der Hotel Continental nå ligger.
Fem år tidligere hadde Kristiania Radiostasjon på Tryvann for første gang mottatt og videresendt en sending fra Marconis prøvestudio i London, der autralske Dame Nellie Melba sang fire opera-arier.
Se hele serien: Med lisens til å sende - NRK 1933 - 2008
Lørdagsbarnetime og radiogudstjeneste
Fra 1923 startet Telegrafstyret prøvesendinger fra Kongens gate i Oslo. Og høsten 1924 startet Kringkastingsselskapet AS sine prøvesendinger, blant annet med en Lørdagsbarnetime, som stadig er videreført i NRK P1, nå som Superblokka, og som gjerne regnes som verdens eldste radioprogram, kontinuerlig sendt hver lørdag i snart 90 år.
Radiogudstjenester kom også snart på lufta og har også rike tradisjoner. Den første direktesendte radiogudstjenesten gikk fra Vår Frelsers kirke i Oslo hvor domprost James Maroni forrettet 28. desember 1924
Det kom snart flere private kringkastingsselskaper – først i Bergen (1926), Tromsø (1926) og Ålesund (1927).
Hvem skulle kontrollere radioen
Men radiosendinger i private regi ble snart angrepet fra flere hold og det ble politisk strid om hvem som skulle ha grep om det nye og sterke massemedieet.
Telegrafverket ønsket et riksnett bygget ut på samme måte som for telefoni, der utbyggingen i distriktene kunne subsidieres av de folkerike områder av landet.
Kunstnerorganisasjonene, målfolket og skoleverket kritiserte de private kringkastingsselskapene for å satse ensidig på underholdningsstoff.
Alt samlet i Norsk Rikskringkasting
I 1933 konkluderte Stortinget debatten som hadde gått i flere år med å etablere Norsk rikskringkasting. Et statsselskap som fikk monopol på all utsending av kringkasting i Norge. Alle andre måtte innstille sin virksomhet og alt ble sluset inn i NRK.
Tilsvarende institusjoner ble etablert i hele Europa. Allmennkringkastere med formål å drive ”public service” ble etablert både i England (BBC), Danmark (Danmarks Radio), Sverige (Sveriges Radio) på samme måte som vi fikk NRK.
Og så kommer fjernsynet
Kringkasting betydde i flere tiår kun radio. Først på 1950-tallet begynte man med prøvesendinger med fjernsyn i Norge.
Plutselig fikk man hele verden i lyd og bilder rett inn i stua. Se kong Olav åpne bruer, se norske idrettsutøvere ta OL-gull og se det første menneske sette sin fot på Månen.
Som folk satt trollbundet rundt radioapparatene og NRKs ene radiokanal sitter de nå minst like naglet foran fjernsynsapparatene.
Og med en radio- og en tv-kanal er valget enkelt. NRK. Alle ser og hører det samme.
En ny tid
På 1980-tallet oppheves kringkastingsmonopolet. Delvis fordi det teknisk er vanskelig å skjerme Norge for andre radio- og tv-signaler, og dels ut fra et ønske om mer mangfold i radio- og tv-tilbudet.
På kort tid kan norske lyttere og seere velge og vrake i hva de vil se og lytte til.
Forblir et førstevalg
Men NRK omstiller seg og klarer å forbli et førstevalg også i en konkurransetid.
I 2013 er de tradisjonelle radio- og tv-sendingene er fortsatt ryggraden i NRKs tilbud, men innholdet kan en også tilegne seg på stadig nye plattformer.
NRKs store konkurransefortrinn er stadig å være et tilbud som lages fra hele landet og som hele landet kan ta del i.
NRK er Norges største mediebedrift. Med tre tv-kanaler, 14 radiokanaler og et bredt nettilbud byr NRK på en fyldig innholdspakke på en rekke plattformer.
Fra hele landet til hele landet
Rundt steder landet rundt har NRK kontorer. Totalt arbeider ca 3 400 i NRK, rundt 2 000 ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige cirka 1400 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.
I Tromsø, Bergen og Trondheim har NRK store regionsentraler. I Karasjok finner vi hovedsetet for NRK Sápmi som byr på bredt samisk tilbud både på tv, radio og nett.
Tuftet på norsk språk og kultur
NRK er i dag organisert som et statlig aksjeselskap. NRK AS har de siste årene hatt en årlig omsetning på nærmere fem milliarder kroner. Inntektene kommer i all hovedsak fra en kringkastingsavgift eller lisens alle i Norge som eier et fjernsynsapparat må betale.
Disse pengene tilfaller NRK som ut fra Stortingets føringer plikter å produsere og distribuere et best mulig radio-, nett – og fjernsynstilbud til hele det norske folk tuftet på norsk språk og kultur.
Se alle programmene: Lisenskontrolløren