VOKTER TEMPERATUREN: Janove passer nøye på temperaturen i brenneprosessen og tar ofte ut en prøve for å lukte og obsevere.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
2
SILER FOR STEIN: Ferdig brente kaffebønner må sjekkes for stein, slik at ikke kvernen blir ødelagt.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
3
KLAR TIL MALING: Denne gangen var det faktisk en liten stein godt gjemt innimellom alle kaffebønnene.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
4
FÅR PALLER MED KAFFE: Flere sekker med 60 kilo indonesisk kaffe tar plass på gulvet.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
5
SNART KLAR: Kaffen er ferdig malt og nærmer seg servering.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
6
CUPPING: Janove fjerner snerken på toppen.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
7
NOTERER NØYE: Hvert parti med ferdig kaffe blir nøye dokumentert, slik at Janove kan gjøre endringer neste gang.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
8
VIL PÅ MARKEDET: Janove har ingen planer om å slutte i jobben, men håper å få kaffen sin ut på markedet i løpet av året.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
1
2
3
4
5
6
7
8
En liten espresso i kantinen gjorde kaffehateren Janove hektet på kaffe
STORD (NRK.no): Janove Thorbjørnsen kunne ikke fordra kaffe frem til han var 35 år. Nå har han eget kaffebrenneri i kjelleren og vil lage verdens beste kaffe.
Kjelleretasjen i eneboligen litt utenfor Leirvik sentrum er fylt opp av eksklusivt og dyrt kaffeutstyr. Flere espressomaskiner, kaffebrennere, sekker med kaffebønner og en gedigen pakkemaskin er bare litt av det som konkurrerer med sofaen og hjemmekinoanlegget om plassen.
– Det er en dyr hobby jeg har valgt meg, smiler han.
600 KILO I SLENGEN: Store sekker med kaffebønner fyller guvet i Thorbjørnsens kjeller.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
Den nyeste brenneren kostet ham 200.000. Pakkemaskinen en halv million. Men det er verdt hver krone, mener han. Ingeniøren fra Stord har nemlig ambisjoner om å lage verdens beste kaffe.
– En dag skal jeg ut på markedet og selge kaffen min. Det er målet. Men jeg må være helt fornøyd først, sier Thorbjørnsen.
Han er slett ikke alene om å eksperimentere med forskjellige bønner, brennetid og -temperaturer. Men det spesielle med Thorbjørnsen er at han knapt hadde drukket kaffe før han var 35 år. Faktisk kunne han knapt fordra den populære drikken.
– Jeg likte lukten, men ikke smaken, helt enkelt. Men vendepunktet kom da jeg smakte en espresso, som er noe helt annet enn vanlig kaffe. Da oppdaget jeg at kaffe faktisk kunne smake godt, forteller han.
Den flett nye espressomaskinen på plattformen pirret i tillegg ingeniørens nysgjerrighet. Dermed gikk det ikke lang tid før den nye kaffesmaken hadde ført ham inn i et dypt google-søk om vidunderet.
– Det som er inni espressomaskinene, er mitt fag. Trykk, temperatur, regulering, pumper og alt sånt, sier Thorbjørnsen.
Dermed var veien til egen espressomaskin kort. Bare tre år senere, i 2001, kjøpte han sin aller første laboratoriebrenner.
– Til slutt fant jeg ut at jeg ville ta kontroll selv og begynne å brenne egen kaffe med eksklusive råvarer. Det er ingen eksakt vitenskap. Alle brenner på sin egen måte, og man må prøve og feile med temperatur og tid for å få frem det optimale i kaffen, sier stordabuen.
Flere ganger i året får Thorbjørnsen levert en palle med 600 kilo kaffebønner. For tiden er det sekker fra Indonesia som fyller opp det ene rommet i kjelleren. Under brenneprosessen lukter han flere ganger på noen av bønnene, samtidig som han følger nøye med på temperaturen.
Når temperaturen når sitt kritiske punkt, må den raskt ned igjen, forteller han.
– På rundt 200 grader begynner bønnene å sprekke. Da hører du at de «popper», sier Thorbjørnsen.
En halvtimes tid senere tar han en forsiktig slurk av kaffekoppen.
– Denne er litt syrlig i utgangspunktet, med en spesiell jordsmonnspreget og krydret smak. Men dette ble ikke noen fantastisk kaffe. Da jeg prøvde den første gang, var den det. Problemet er å gjenskape det. Noen bruker lav temperatur og lang brennetid, andre høy temperatur og kort tid. Jeg tror på en kombinasjon, sier han.
Litt ved siden av kaffebønnene står en eske med flere ferdige kaffeposer. Øverst ligger en lapp med notater på. Alle detaljer rundt hver eneste brenning blir møysommelig notert, slik at han kan gjøre endringer neste gang.
Heller mye i vasken
DYRT MASKINERI: Ustyrer i kaffebrenneriet er verdt mange hundre tusen kroner.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
Foreløpig er det kun små mengder som faktisk blir solgt. Hotel Fugl Fønix i Etne er et av de få stedene som kan tilby Thorbjørnsens kaffemerke «Svart Fløyel». Resten av kaffeposene går stort sett til familie og venner. Mye av den ferdige kaffen går også i utslagsvasken.
– Noe av det aller mest fascinerende ved dette, er at det fins ingen «riktig» oppskrift. Det er halvt teknologi og halvt kunst. Jeg liker forskningsaspektet, hvor jeg tester, smaker, noterer og forandrer på ting.
– Hva skal du gjøre den dagen du finner den perfekte måte å brenne kaffe på?
Thorbjørnsen har likevel ingen planer om å slutte i jobben for å vie sitt liv til kaffen. Selv omtaler han kaffebrenneriet som «en pensjonsforsikring», og han har liten tro på at han vil bli rik av en eventuell drømmeoppskrift.
– Du peiler deg inn på en forholdsvis liten kundegruppe, kresne kunder med solid kunnskap. Det skremmer deg ikke?
– Nei. Det er de kundene jeg vil ha. Dette er lidenskap, ikke business.