Hopp til innhold

For dyrt å utdanne norske sjøfolk

Dobbelt så mange norske ungdommer vil til sjøs, men flere rederi ønsker ikke lenger å utdanne dem. En av fire får ikke læreplasser.

Lærling og maskinsjef på ferge

HELDIG: Daniel Mjåseth Kapstad har fått læreplass på Bergensfjord. Til v. maskinsjef Ole Christian Walle.

Foto: Hanne Marie Molde / NRK

I årevis har sjøfartsnæringen jobbet for å få flere ungdommer til å søke maritime fag.

Nå har de endelig lykkes, men når elevene er klare, er det ikke mange nok læreplasser hos rederiene.

– Jeg er bekymret for framtiden, sier daglig leder i Maritimt opplæringskontor i Haugesund, Øyvind Bårdsen.

Øyvind Bårdsen

BEKYMRET: Daglig leder i Maritimt opplæringskontor, Øyvind Bårdsen, vil at rederiene skal opprette flere læreplasser.

Foto: Maritimt opplæringskontor

Kampanje virket

For fem år siden satt Maritimt Forum i gang en omfattende kampanje for å få flere til å ta en utdanning innen skipsfart.

I dag er situasjonen en helt annen, og dobbelt så mange søker.

– Vi har oppnådd at flere ungdom er blitt klar over at sjømannsyrket er en spennende karrierevei, sier Susanne Rislå Andersen i Maritimt Forum.

Daniel Mjåseth Kapstad (19) er en av dem som er blitt bitt av basillen.

– Jeg tror ikke jeg har hatt en dag som har vært lik. Det er alltid et eller annet som skjer, og det er veldig kjekt, sier motormannlærlingen på Bergensfjord.

Men 19-åringen er blant de heldige. For rundt en av fire som tar maritime fag, får ingen læreplass i norske rederier.

Lærling og maskinsjef

I ARBEID: Daniel Mjåseth Kapstad trives på sjøen. Men en av fire som tar maritime fag får ikke læreplass, viser tall fra Maritimt opplæringskontor.

Foto: Hanne Marie Molde / NRK

– Rederiene må ta ansvar

Behovet for norske sjøfolk er fortsatt stort. Hvert år er det 100 flere offiserer som går av enn som blir ferdigutdannet.

– Vi burde vi hatt flere læreplasser enn elever, slik at vi i neste omgang får ut det vi trenger av offiserer i næringen, sier Bårdsen.

Han frykter for framtiden til norsk skipsfart om ikke styresmaktene, rederiene og offshorenæringen sammen tar ansvar.

– Alle venter på at noen andre skal komme på banen. Den holdningen må de gå bort ifra, sier han.

For dyrt

Sjøfolk på Bergensfjord

ETTERTRAKTET: 1000 offiserer går snart av med pensjon. Fra v. Ragnar Remme, kaptein på Bergensfjord og matros Gunnar Rivedal.

Foto: Hanne Marie Molde / NRK

Men ikke alle norske rederi er interesserte i å utdanne norske sjømenn. NRK har snakket med flere som har sluttet å ta inn lærlinger, fordi de mener det er for dyrt.

– Næringen har tydelig kommunisert til fylkeskommunene antall tilgjengelige læreplasser. At fylkeskommunene flere steder har valgt å øke antall klasser på tross av næringens råd, må de selv svare for, skriver Bent Christian Christoffersen i Norges Rederiforbund i en e-post til NRK.

Rederiforbundet skriver også at de opplever at det er en god balanse mellom antall studenter som kvalifiserer til læreplass og antall læreplasser.

Mister mange til offshore

Maritimt Forum har også en annen teori om hvorfor næringen nøler.

– Mange rederier føler nok at de bruker mye tid og penger på å lære opp elever, for så å miste dem etterpå – spesielt til oljebransjen, sier Rislå Andersen.

Mjåseth Kapstad er personlig ikke helt sikker enda på hvor han vil ende opp.

– Jeg vet ikke helt hvordan offshorenæringen er, men jeg har hørt at det er ganske bra. Mye penger og mye fri, sier motormannlærlingen.