Forsvarer Klakeggs million-sluttpakke

– Jeg beklager sterkt all den negative omtalen som banken nå får. Og det rammer ingen hardere enn meg.

Det sies Trygve Bruvik, styreleder i Sparebanken Vest.

Fredag omtalte Bergens Tidende den gylne fallskjermen som tidligere banksjef Stein Klakegg fikk med seg, da han gikk av i fjor høst.

At styret gikk med på å punge ut med til sammen 32 millioner kroner, over halvparten så mye penger som banken sparte inn i fjor da de kuttet 60 stillinger, har falt mange tungt for brystet.

– Det er en størrelse som er hinsides all fornuft. Det viser en grådighetskultur som hører ingensteds hjemme, tordner Knut Førland, som sitter i Sparebanken Vests representantskap på vegne av bankens innskytere.

– Her bygger man opp banken gjennom mange tiår på en viss type verdier, og så ender man opp med å dele ut en så stor fallskjerm som er ute av alle proporsjoner. Tilliten til styret er utradert, slår Førland fast overfor NRK.

LO: – Blir tøffere forhandlinger

Totalt fikk Stein Klakegg med seg 32,5 millioner kroner, da han måtte gå av det som omtales som en uenighet med bankens styre.

15 millioner av dette ER allerede opptjente pensjonsmidler, mens 17,5 millioner kroner er etterlønn. Det inkluderer både inntekt for de neste fire årene og pensjonsopptjening i denne perioden – selv om Klakegg ikke jobber for banken.

– Det er vanskelig for meg å forstå dette. Styret burde i alle fall krevd at han fortsatt skulle jobbe for banken, dersom han skulle motta lønn i fire år. Det er ingen menneskerettighet å være administrerende direktør. Han kunne fortsatt som rådgiver og gått på jobb hver morgen, mener Knut Førland i representantskapet, som er bankens øverste organ.

Også LO-leder Gerd Kristiansen reagerer på summen som den tidligere banksjefen fikk med seg. Hun mener fallskjermer av denne størrelsen vil gjøre vårens lønnsforhandlinger tøffere.

– Vi er nå på vei inn i et lønnsoppgjør for våre snart 900.000 medlemmer. Det er ikke tvil om at slike saker gjør det vanskeligere å kreve tilbakeholdenhet fra vanlige lønnsmottakere, sier LO-leder Gerd Kristiansen til BT.

En avtale mellom «gentlemen»

Sluttavtalen til Klakegg ble i hovedsak laget da han tiltrådte som banksjef for åtte år siden. Den skulle tre i kraft dersom Klakegg ble bedt om å gå av mot sin vilje.

Ifølge førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole er det normalt i næringslivet å klarlegge sluttavtalene for toppledere i norsk næringsliv allerede før første arbeidsdag.

– Det er en «gentlemans agreement», som blir utformet for at lederen skal være villig til å gå når styret ønsker det – uten lange forhandlinger og diskusjoner. Hadde ikke slike avtaler eksistert, ville også toppledere kunne påberope seg normalt stillingsvern og hevde seg avskjediget uten saklig grunn, forklarer Bragelien.

Han har forsket på bruk av lønn som styringsinstrument i norske bedrifter. Bragelien mener imidlertid at Klakeggs fallskjerm er uvanlig stor i norsk målestokk.

– Avtalen er meget sjenerøs. Faktisk er den uvanlig sjenerøs. Blant annet har han en pensjonsordning som gir han full opptjening på 12 år, i motsetning til oss vanlige arbeidstakere som trenger mellom 30 og 35 år for å få full pensjon.

Styreleder: – Nødvendig avtale

Da bankstyret og Stein Klakegg røk uklar, var imidlertid ikke den åtte år gamle sluttavtalen nok.

Da partene var blitt enige, hadde etterlønnen vokst fra to år til tre år og ti måneder.

– Det var nødvendig for å få avklaring på en vanskelig situasjon raskt, og dermed få implementert en ny ledelse raskest mulig, sier styreleder Trygve Bruvik.

– Forstår du at folk reagerer på størrelsen på denne avtalen?

– Ja, jeg skjønner at det er lett å reagere på størrelsen. Men samtidig er det vanskelig for folk å ta de riktige konklusjonene uten å kjenne alle detaljene. Det er gode grunner til at avtalen ble slik den ble.

– Og hva er disse gode grunnene?

– Det kan jeg ikke kommentere. Representantskapet vil få all den informasjonen de ber om, svarer Bruvik.

– Og deretter vil bankens kunder, ansatte og innskytere få vite bakgrunnen?

– Det får vi ta en vurdering på. Men i utgangspunktet er det som tas opp i representantskapets møter konfidensielt.

Neste møte i bankens representantskap er i midten av mars.

Prisen for uenighet

– Hvorfor var det nødvendig å gi Klakegg en så betydelig mye lengre etterlønn enn det som allerede ble fremforhandlet for åtte år siden?

– Det var det sittende styrets bidrag for at vi skulle komme til en ordning. En uklarhet i banken har sin pris. Banken var i en situasjon som styret ikke kunne akseptere.

– Var det harde eller lange forhandlinger?

– Det er dine ord. Det var nødvendig å få en avtale som begge parter kunne akseptere, svarer Trygve Bruvik.

Taus om uenigheter

Styrelederen vil heller ikke ut med uenighetene mellom Stein Klakegg og bankes styret, som gjorde at sistnevnte ønsket å bytte Klakegg ut med nåværende banksjef Jan Erik Kjerpeseth .

– Har Kjerpeseth fått en like god sluttavtale?

– Han har en helt annen avtale, uten at jeg kan gå inn på detaljene.

– Er det flere ledere i konsernet som har en liknede type avtale som Klakegg?

– Nei, det er ingen andre som har hatt tilsvarende av det topplederen har hatt.

– Hva tenker du om at flere medlemmer av representantskapet har erklært mistillit mot deg og styret?

– Det tar jeg til etterretning. Men husk at representantskapet består av 47 personer, som skal representere en rekke ulike interesser. Og som sagt, de vil bli informert og få svar på alt de lurer på ved neste møte, svarer styreleder Bruvik.

NRK har gjentatte gange forsøkt å få tidligere banksjef Stein Klakegg til å kommentere hans sluttavtale eller rabalderet det har skapt.

Til Bergens Tidendes fredagsutgave sa han imidlertid at han anså avtalen som «relativt balansert».

– Vi fant raskt frem til en avtale som jeg takket ja til, og jeg valgte å bistå banken med å finne en ny administrerende direktør, sa Klakegg.