– Dette er klar diskriminering av hørselshemma barn

Til høsten tar kommunen over ansvaret for Hunstad skole, spesialskolen for hørselshemmede barn i Bergen. Den nye skolen har ansatt en avdelingsleder som ikke kan tegnspråk.

Nå har foreldrene bedt advokater om å vurdere lovligheten. Konklusjonen til advokatfirmaet Stiegler er tydelig.

– Fant ikke motargumenter

– Dette ville ikke ha blitt akseptert, dersom en skole for hørende barn fikk en lærer som ikke snakker språket deres, mener advokaten.

Dermed er det heller ikke akseptabelt for barn med nedsatt funksjonsevne.

Avdelingslederen skal etter planen bruke 30 prosent av tiden som lærer for barna. En gruppe av lærerne og foreldrene snakker også på tegnspråk.

– Dette syns jeg var en ganske klar sak. Jeg lette etter motargumenter, som forsvarer ansettelsen. De var vanskelig å finne, sier Falnes.

Skal lære seg språket

Skolebyråd i Bergen, Harald Victor Hove (H), støtter ansettelsen. Avdelingslederens lederkompetanse ble vektlagt som viktigere i ansettelsesrunden.

– Vi har naturligvis ikke det samme synspunkt som advokaten. Vi har stilt som krav at den ansatte skal lære seg tegnspråk, sier Hove.

Ville det blitt godtatt at ledere ved en annen skole ikke snakker barnas språk?

– Nei. Derfor stiller vi også krav om at de må tilegne seg den kompetansen, svarer Hove.

Han lover at ingen av barna skal møte lærere eller ansvarspersoner med tolk.

– Det er lærere med tegnspråk som skal være tettest på barna. Så vi føler at vi ivaretar det tilbudet som barna skal ha, sier Hove.

Skal få fri fra undervisning

Idag ble det klart at avdelingslederen skal fritas fra å være lærer i to år, mens vedkommende lærer seg tegnspråk.

Er det ikke å ta for lett på det, å si at de skal lære seg tegnspråk innen kort tid?

– Det er nødvendig at de lærer seg tengspråk og det er vi trygge på at de kommer til å gjøre. Det er i praksis vi kan gjøre bekymringer til skamme. Det er det vi tenker å gjøre nå, sier Hove.

– Vi overtar 1. august. Da er det litt tidlig å dømme dette nord og ned nå.

– Ikke akseptabelt

Advokat Per Magnus Falnes lener seg på fagpersoner innen tegnspråk, som hevder det tar fem til syv år å lære seg tegnspråk på et «greit» nivå.

– At vedkommende er villig til å lære seg tegnspråk er ikke tilstrekkelig. Situasjonen ville åpenbart ikke vært akseptabel i andre skoler. Da er den heller ikke akseptabel for barn med nedsatt funksjonsevne, skriver Falnes.

Dersom foreldrene og kommunen ikke kommer til en løsning, anbefaler han at foreldrene klager saken inn for Likestillings- og Diskrimineringsombudet.

Krever ordninger som veier opp

Kenneth Neteland i foreldrelaget var i møte med skolebyrådet og byrådslederen i dag. Der la han fram advokatens vurdering og foreldrenes bekymringer.

– Jeg fikk ikke de innrømmelsene i dag som jeg hadde håpet på, sier Neteland like etter møtet.

Han la fram et forslag om at skolen kan ansette en assisterende avdelingsleder som kan tegnspråk.

– Jeg var veldig tydelig på at det må komme konkrete tiltak som veier opp for ulempen dette er, sier Neteland.

Foreldrene og byrådet skal ha et møte i april.

LES OGSÅ: Føler kommunen undertrykker døve

Kan ta saken til ombudet

Imens vurderer foreldrene å ta saken videre til Likestillings- og Diskrimineringsombudet.

– Vi skal gå gjennom det de neste dagene. Det virker åpenbart på meg at Bergen kommune ville få en kraftig irettesettelse og ripe i lakken, sier Neteland.

I så tilfelle må kommunen kunne sannsynliggjøre at ansettelsen ikke er diskriminerende. Bevisbyrden ligger hos dem.

På hvilken måte kan de gjøre det?

– Det er jeg spent på. Da må de bevise at også en skole med funksjonsfriske elever kunne ha fått en leder som ikke kan språket deres. Det har jeg vanskelig for å se, sier advokat Falnes.

Skolebyrådet stiller seg bak beslutningen til rektor ved Nye Nattland skole. Rektor begrunner ansettelsen med at den nye avdelingslederen hadde god lederkompetanse.

– Vi har gode argumenter for denne ansettelsen, og det kommer vi til å legge fram for ombudet dersom saken tas videre, sier Hove.