- Fisken har lav "Bambifaktor", sier spesialveterinær Martin Binde i Statens Dyrehelstilsyn.
Med lav "Bambifaktor" mener han at de fleste ikke syns synd på en fisk slik en gjerne gjør med en hund eller en sel.
- De fleste av oss har fanget fisk på stang uten at vi har oppfattet oss som dyreplagere, sier Binde.
Likevel eller kanskje nettopp derfor er det nødvendig å regulere oppdrettsnæringen gjennom dyrevernloven. For om ikke nordmenn har medfølelse med laksen, så er stadig flere kunder i utlandet opptatt av at fisken har levd ett godt liv.
-De som kjøper fisk i utlandet stiller spørsmål og krav i forhold til dyreetikk. Da er det naturlig at vi følger opp med et nasjonalt regelverk som sier noe mer om kravene.
Føler ikke smerte
Tror en vanlig norsk oppdretter at fisk kjenner smerte og har følelser? Ulf Torsvik er daglig leder i Sagen Settefisk i Samnanger.
- Hvis den hadde hatt vondt hadde den vel fulgt med kroken inn til land og ikke kjempet mot? Jeg har vanskelig for å tro at fisken føler smerte. Hvis man setter en krok i nesen på andre dyr, slik som kyr eller sauer, følger de jo etter nå en drar.
Betyr det i praksis at det er ingenting som er dyeplageri når det gjelder fisk?
- Jo det er klart at for stor tetthet og underforing er dyreplageri. Da ser man at fisken blir aggressiv mot hverandre, sier Ulf Torsvik.
Vet lite om fiskens smerte
Foreløpig vet forskerne lite om fiskens indre sjelsliv. Flere fagfolk mener fortsatt det er galt å bruke ordet smerte om hva fisk føler.
- Jeg tror det er viktig å få definert noen velferdsparametere. Hvis den spiser godt, ikke har synlige tegn på sykdom eller skade, så er vel det en indikasjon på at fisken har det bra, sier Martin Binde.
Og oppdretteren er langt på vei enig at en skal legge forholden til rette for at fisken har det bra.
-Hvis ikke fisken har det bra så tjener vi heller ikke penger. Vi er hundre prosent avhengig av at fisken har det godt, sier Ulf Torsvik.
I desember legger regjeringen fram en stortingsmelding om fiskeetikk.