– Naturgitt at vi må legge inn årene

– Gunnar Sønsterby sa i et foredrag på 1990-tallet at det var ikke det å krysse svenskegrensen under krigen som var problematisk. Det vanskeligste var å komme seg dit. Det var der grenselosene kom inn i bildet, forteller tidligere grenselos Åge Aulie.

Han var bare åtte år gammel da han risikerte livet for å hjelpe nordmenn å flykte over grensa til Sverige i nattens mulm og mørke.

– Vi syklet en strekning på 3,5 mil om natta. Dagen etter måtte vi gjerne på skolen, og ingen kunne få vite hva vi hadde vært ute på om natta. Det var et slitsomt liv, husker Aulie.

Det var lange ruter grenselosene gikk for å hjelpe folk til målet, som kunne ta alt fra 2–3 døgn. Det var streng matrasjonering og de måtte alltid være på vakt i tilfelle de skulle møte tyske styrker.

– Krig er jo stort sett risikabelt, men med god fantasi så er det mye som går, sier Aulie, som i en alder av 13 år fikk medalje for sin innsats.

Åge Aulie er leder for Grenselosers – og kurerers forening, som i dag avslutter sitt arbeid.

• Veteranforeninger legges ned

Stiftet for å hjelpe tidligere grenseloser etter krigens slutt

Livet som grenselos var risikabelt. I løpet av krigen ble 29 grenseloser avslørt. 16 døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste. Mange grenseloser fikk problemer med å vende tilbake til hverdagen etter krigens slutt.

– Alle i vår familie var i konstant adrenalinrush så lenge krigen varte. Etter hvert ble hele familien krigsinvalider hvor nerver var hovedårsaken. Mange grenseloser fikk fysiske problemer fordi de var utslitt etter krigen. De fikk i tillegg økonomiske problemer fordi de ikke klarte å skjøte jobben på grunn av utmattelse, forteller Aulie.

I 1967 ble derfor foreningen opprettet for å hjelpe tidligere grenseloser etter krigen, slik at de fikk erstatning og fikk hjelp til å komme seg videre.

• I ryggsekk over grensen

Kongen gjester avslutningsmiddagen på Bæreia

De siste årene jobbet foreningen med verning og bekransning av minnesmerker. Denne oppgaven er nå overlatt til Forsvarsdepartementet. Men selv om oppgavene har forsvunnet, er innsats høyt verdsatt:

For å markere slutten på Grenselosers- og kurerenes forening arrangeres det i kveld en avslutningsmiddag på Forsvarets Veteransenter på Bæreia i Kongsvinger.

Kong Harald gjester kveldens markering, sammen med nærmere 20 grenseloser, Forsvarssjefen, Politisjefen og 80 andre gjester.

Aulie synes det er vemodig at foreningens dager nå er talte, men han var forberedt på at alt omsider har en ende:

– Det er naturgitt at vi må legge inn årene etter så mange år. Men kveldens markering tar jeg som en kolossal anerkjennelse, det gjør jeg, smiler Aulie.