Mildere dommer for de tiltalte i ulverettssaken

Fem menn fra Hedmark ble i april 2015 dømt for organisert ulovlig ulvejakt i tingretten. Hovedmannen, en 49-åring fra Elverum, ble dømt til fengsel i ett år og åtte måneder (se faktaboks). Han og de andre dømte anket dommen på stedet.

I dag kom dommen i ankesaken som har pågått i flere uker i Eidsivating lagmannsrett.

Den hovedtiltalte i ulvesaken ble dømt til fengsel i 9 måneder. I tillegg ble han fradømt jaktretten i 5 år. De tre andre jegerne fikk fengselsstraffer fra 4 til 5 måneder og tap av jaktrett i 3 år.

– Vi er godt fornøyd med at de ikke ble dømt etter mafiaparagrafen, noe som i seg selv gir betydelig lavere straffet. Likevel er min klient dømt for å ha skutt ulv på åte og det er han ikke fornøyd med, sier Helge Hartz, som er hovedmannens forsvarer.

Hartz vil se nærmere på dommen før han vurderer om de vil anke saken.

Jørn Mejdell Jakobsen er forsvareren til mannen fra Engerdal som ble frikjent for ulvejakt. Han sier til NRK at han er godt fornøyd med avgjørelsen.

– Min klient er lettet over frifinnelsen. Gledelig er det også at ingen ble dømt for organisert kriminalitet, sier Mejdell Jakobsen.

Ville ha 21 måneders fengsel

Aktor Tarjei Istad la ned påstand om fengsel fra 21 til åtte måneder for de fem tiltalte, som påtalemyndigheten mente var en organisert gruppe som jakta ulv ulovlig i Elverum i februar 2014.

– Vi argumenterte for en strengere bestemmelse og et strengere straffenivå for å oppnå den preventive effekten som vi anser som nødvendig i en slikt miljø som jakter ulovlig, sier Ystad.

Han er overrasket over at det er så stor forskjell på dommen fra Sør-Østerdal tingrett og dommen fra Eidsivating lagmannsrett.

Han vil nå se nærmere på Eidsivating lagmannsretts beslutning og vil vurdere om det er grunnlag for å anke saken til høyesterett.

Men i motsetning til tingretten fant lagmannsretten ikke bevist at jakta ved Bjørnåsen hadde skjedd som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. Lagmannsretten var heller ikke enig i at de tiltalte skulle dømmes etter straffelovens generalklausul om faunakriminalitet.

I stedet ble de fire jegerne dømt for forsøk på grov overtredelse av naturmangfoldsloven, som har noe lavere strafferamme. Dette førte til at straffenivået ble vesentlig lavere enn i tingretten.

Kritisk til kronbevis

Forsvarerne mente på sin side at samtlige fem tiltalte burde frifinnes for ulovlig ulvejakt. Helge Hartz, forsvarer for den hovedtiltalte 49-åringen, sier at hans klient ikke er tilfreds med å bli funnet skyldig og dømt.

– Men på det prinsipielle og på lovanvendelsen er vi godt fornøyd. Min klient er tilfreds med at man har brukt naturmangfoldsloven og ikke den såkalte «mafiaparagrafen».

Hartz gikk under ankerettssaken rett i strupen på politiets kronbevis, en omfattende kommunikasjonskontroll.

– De overvåket de tiltalte i to måneder. Hvorfor er det ikke masse sms, telefonsamtaler som dreier seg om ulvejakt og andre ulvejakter? Bare en prosent dreier seg om ulv. Hvorfor er det ikke mer materiale om dette, sa Hartz under en av prosedyrene.

Hartz mener at dommen i Lagmannsretten viser at hele kommunikasjonskontrollen som Økokrim gjorde var feil.

Det er to uker ankefrist i saken.