Må lære av de flomrammede

Pinseflommene på Østlandet ødela for 1 milliard kroner, og de materielle skadene er godt dokumentert. Hvordan det påvirket menneskene som ble rammet er det ingen som har kartlagt.

– Dette er det en samfunnsplikt å finne ut av, mener direktør ved Gudbrandsdalsmusea Torveig Dahl.

Fortsatt husløse

Trond Teigen bodde langs Storåa som gjorde store ødeleggelser i Kvam sentrum under flommen både i 2011 og 2013. I den første flommen ble huset hans totalskadet og måtte rives.

– Oppgjøret etter flommen i 2011 var en lang affære med takstmenn som ikke ble enige, og bruk av advokat for å få det i orden, sier Teigen.
Han rakk å bo i det nye huset i seks uker før flommet rammet igjen, og han ble husløs på nytt.

– Jeg sto helt hjelpeløs og så på at flommen tok det nye huset mitt, sier han.
Han mener den jobben Gudbrandsdalsmusea vil gjøre er viktig.

– I etterkant av en flom er det alltid de økonomiske hensynene som veier tyngst, og det menneskelige perspektivet forsvinner. Men det er viktig at folk som har opplevd dette blir hørt, mener Teigen. Han tror hjelpeapparat og beredskapsapparat kan lære mye av å lytte til lokalbefolkningen.

• Les også: NVE lover omfattende flomsikring
• Les også: Fikk hjemmet ødelagt for andre gang

Viktig samtidsdokumentasjon

Trond Teigen venter nå på en ny tomt fra kommunen.

– Heldigvis er det bestemt at det ikke skal bygges på nytt på den gamle tomta mi, sier han.

Håpet er at han er på plass i nytt hus i løpet av 2014, og han er langt ifra alene om å ha et slikt håp. Flere på Kvam må vente i måneder før de er på plass i eget hus igjen. Men folk på Kvam har mistet mer enn bare det materielle mener Trond Teigen.

– Tryggheten er borte for mange. Og jeg vet at mange sliter med psykiske ettervirkninger av flommen, sier han.

Museumsdirektør Torveig Dahl mener samfunnet har mye å lære av slike historier som Trond forteller.

– Vi vil intervjue flere som opplevde flommen. Gravemaskinsjåføren som satt midt i elva, barna som mistet lekeplassen sin, sjukepleieren som ga krisehjelp, kort sagt mange som på en eller annen måte var involvert og rammet av katastrofen, sier hun.

Dette mener hun samfunnet vil dra nytte av neste gang en naturkatastrofe rammer.

Men er det et museumsansvar å kartlegge dette?

– Ja, et museum skal jobbe med mer enn gamle hus med torv på taket. Vi har også en plikt til å dokumentere samtida, som en nøytral instans utenfor forvaltningen, sier Dahl.

– På høy tid

Museumsdirektøren får full støtte til prosjektet av regiondirektøren i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) Stein Nordvi.

– Det er på høy tid at det blir gjort en slik jobb, og det vil vi gjerne være med å bidra til, sier han.

Han innrømmer at det er det tekniske og økonomiske som står i fokus når NVE jobber med løsninger for å sikre på nytt.

– Jeg ser at det er mye utrygghet, usikkerhet og frustrasjon i etterkant av en flom der de som rammes blir kasteballer mellom etater, så jeg er sikker på at den felles beredskapen vil ha noe å lære av et slikt prosjekt, sier Nordvi.

Museumsdirektøren har behov for støtte, for prosjektet er ennå ikke fullfinansiert.

– Regionrådet i Gudbrandsdalen har bevilget 150 000 kroner til prosjektet, under forutsetning av det fullfinansieres fra annet hold, men det er ennå ikke på plass.
I løpet av januar skal Norsk kulturråd ta stilling til om de vil støtte det unike dokumentasjonsprosjektet i Gudbrandsdalen.