For første gang på 40 år kan laksen snart gyte i Femund- og Trysilvassdraget igjen. Samarbeidsprosjektet mellom Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark ser ut til å nå målet om en bærekraftig laksebestand.
– Det er en sped start, men tross alt en start, sier Håkon Berg Sundet, rådgiver i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark.
- Les også:
I går påviste prosjektet og NINA at yngelen overlever, og laksen ser til å vokse bra. Norsk institutt for naturforskning, NINA, har dokumentert at opptil 90 % rogna har klekket.
Skeptisk til hele lakseprosjektet
Johan Teige er veterinær i Mattilsynet i Hedmark, skal bla forvalte fiskehelse og har hatt en lang prosess på nettopp dette prosjektet.
– Det er problematisk for Norge hvis laks fra Vänern kan bevege seg fritt til våre vassdrag, sier Teige til NRK. Det er et faktum at det norske territoriet har en annen fiskestatus enn det svenske. Vi overvåker andre fiskesykdommer her enn de gjør i Sverige, sier veterinær Teige.
Det er ulik motstandsdyktighet blant de ulike laksestammene. Svensk laks kan ha fiskeparasitten Gyrodactylus salaris, norsk laks kan ha bakteriell nyresyke. Mattilsynet er svært skeptisk til slike prosjekter som kan føre til at de ulike sykdommene spres over grensen.
Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt (ikke lakselus), og Mattilsynet har derfor forbudt innføring av voksen laks til Norge.
I dette prosjektet er det derfor kun rogn som er satt ut i Femund-Trysilvassdraget.
– Det er ikke sikkert dette prosjektet blir realisert fullt ut, fortsetter Teige.
Laksevandringen mellom Norge og Sverige.
Foto: Fylkesmannen i Oppland– Viktig å få på plass et likt regelverk på begge sidene av grensa, svarer Håkon Berg Sundet på Teiges kritikk.
Han mener det er viktig å finne løsninger som alle parter kan være tjent med i dette prosjektet.
– Det fins metoder for å desinfisere voksen laks før den settes ut i vassdraget, sier Berg Sundet.
Tungvint for laksen, sikkerhet for fiskehelsa?
Langs den svenske gytestrekningen er det oppgjennom årene bygd 9 kraftverk, i tillegg til de to i Trysil, og disse har gjort vandringen fra Vänern til Femund- og Trysilvassdraget vanskelig for laksen.
Disse kraftverkene kan nå bli den beste sikkerheten mot spredning av laksesykdommer. I den første kraftstasjonen er det nemlig ingen laksetrsapp, men en felle. Fisken fanges og fraktes videre oppover vassdraget med bil, før de blir satt ut etter det nest siste kraftverket før grensa. Da har de god mulighet for å desinfiserer eventuell smittet laks, i følge miljøvernrådgiveren hos Fylkesmannen.
Han peker på all forskning som er gjort av NINA Oppland i forhold til Mjøsørretens vandring gjennom kraftstasjonen i Hunderfossen. Forsker Morten Kraabøl har forsket på mjøsørretens gytevandring siden tidlig på 1990-tallet.
- Les også:
«Vänerlaksens frie gang» er et treårig INTERREG-prosjekt, og ble igangsatt ettervinteren 2012, etter ønske fra Trysil og Engerdal kommuner. Lakseprosjektet er finansiert over statsbudsjettet og EU-midler Interreg på tvers av grensene.
– Målet er å restaurere laksebestanden, og oppnå bærekraftig laksefiske, sier Håkon Berg Sundet, rådgiver hos Fylkesmannens miljøvernavdeling, Hedmark.
- Les også:
