Ansatte fikk beskjed fra fylkesrådmann om å ha «folkeskikk» i Facebookdebatt

– Vi har over tid deltatt i et offentlig ordskifte om forhold ved vårt arbeidssted, men i skrivet fra fylkesrådmannen sås det tvil om det å delta i en slik debatt er legitimt, sier tillitsvalgt for lektorlaget ved Lillehammer videregående skole, Ulf Holberg.

Han mener at lærerne som har deltatt i debatten har vært opptatt av å få fram argumentene sine i en viktig sak på en god måte.

– Dette er jo en del av et levende demokrati, og da kan vi ikke ha en situasjon hvor ansatte er i tvil om det å ytre seg er greit, sier Holberg.

Diskusjon på Facebook-gruppe

Det hele dreier seg om en debatt i en Facebook-gruppe der både lærere, elever og andre ytrer seg fritt omkring den foreslåtte nedlegginga av et kultur- og idrettstilbud ved Lillehammer videregående skole.

Debatten har utviklet seg til å bli så heftig at fylkesrådmannen på fylkeskommunens nettsider spør hvor grensene går for hva ansatte kan si på sosiale medier. Dette oppfatter lærerne som en knebling av ytringsfriheten.

Lærerorganisasjonene ba derfor om en juridisk vurdering av skrivet. Konklusjonen fra lektorlaget, som har sendt et svar til fylkesrådmannen, er at skrivet må fjernes fra fylkeskommunens offentlige hjemmeside.

Fylkesrådmannen: – Ikke meningen å begrense

– Vi tar med oss at ansatte reagerer på det vi har skrevet, vi ønsker ikke at noen skal oppleve at vi begrenser ytringsfriheten, for det er ikke det vi gjør, svarer fylkesrådmann Rasmus Vigrestad på kritikken fra lærerne.

Han sier at de vil vurdere å fjerne skrivet, men at de ikke har konkludert.

– Hvorfor publiserte du skrivet?

– Det er alltid slik at i saker med mye engasjement, så får jeg en del kommentarer på at folk reagerer på det som er lagt ut. Vi har retningslinjer for sosiale medier hvor vi tydelig sier at vi ønsker debatt, men en saklig debatt, slik at vi ikke støter noen.

Advokat: – Et forvirrende skriv

Advokat og ekspert på menneskerettigheter, Jon Wessel-Aas, mener imidlertid at innlegget fra fylkesrådmannen gir uttrykk for at grensene rundt hvilke ytringer som er greit, er mye snevrere enn de egentlig er etter grunnlovens adgang til å ytre seg fritt.

Han mener også at skrivet er tvetydig, og at det er egnet til å skremme ansatte fra å delta i en legitim diskusjon.

– Min erfaring med dette i offentlig sektor er at arbeidsgivere sier for mye i slike saker. Det å for eksempel si at grensen går ved «upassende ytringer», kan ikke arbeidsgiver legge seg opp i. Da må det være ytringer som «påviselig skader arbeidsgivers interesser», for eksempel.

Wessel-Aas mener fylkesrådmannen bør vurdere å fjerne notatet, fordi det vil oppfattes som en instruks av de ansatte.